A State of Mind

Filmen starter litt treigt, men det bare vokser hele veien. Du vil få frysninger nedover ryggen, du vil bli imponert og du vil antakeligvis lære en del nytt.

Velkommen til Nord-Korea, verdens mest isolerte nasjon. Aldri før har et filmcrew blitt sluppet inn for å få filme helt fritt. Det sies at de hele tiden hadde med seg en tolk fra staten, men filmen ble aldri redigert eller sensurert etter ønske fra Nord-Korea. Dermed sitter vi med et unikt stykke film.

Hvorvidt folkene som opptrer i filmen har fått spesielle instrukser på forhånd er selvsagt umulig å si, men det er litt av opplevelsen. Er dette en ærlig dokumentar, eller er det bare lederne som snakker gjennom folket?

Det er den britiske dokumentarskaperen Daniel Gordon som har manus og regi til denne filmen. Han har tatt for seg forskjellige aspekter ved dette lukkede samfunnet, men hovedtemaet er de to jentene Pak Hyon Sun og Kin Song Yun.

Dette er to helt vanlige jenter som bruker tiden på skole og trening. En av de største ærene som finnes er nemlig å trene til og opptre i det enorme Mass Games. Dette er verdens største koreograferte show, og har tusenvis av dansere, turnere og akrobater. Vi følger treningen frem mot dette, som er imponerende disiplinert og fantastisk koordinert.

Vi følger altså hovedsaklig disse to jentene og deres familier, men det geniale med denne dokumentaren er at de likevel har klart å dra med en del interessante detaljer fra det daglige livet i dette merkelige landet.

Til tross for at dette er kommunister så det virkelig monner, kan man ikke unngå å bli mektig imponert over den perfekte disiplinen og den gode moralen som går igjen blant de aller fleste. Det er jo som kjent en viktig del av kommunismen at alle er like, og alle for en-prinsippet er satt ut i en velfungerende praksis.

Regissør Daniel Gordon har også fått lagt inn litt av konflikten mellom USA og Nord-Korea. Hele tiden går det igjen at koreanerne hater onde USA, selv om det ofte er små ting som strømbrudd og vond mat, så legges skylda på amerikanerne. De er rett og slett lært opp av propagandaen til å ha slike holdninger.

Filmen starter litt treigt, men det bare vokser hele veien. Når det hele når sitt klimaks i Mass Games, sitter du garantert med frysninger langt nedover ryggen. En annen ting som sitter som et perfekt skudd er soundtracket, den øker stemningen i hver eneste scene.

Dette er rett og slett et glimrende og komplett produkt med alt du kan ønske deg. Du vil få frysninger nedover ryggen, du vil bli imponert og du vil antakeligvis lære en del nytt. Hittil beste fra Kosmorama, sterk femmer!

Sett på Kosmorama Filmfestival 2006

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar