Brokeback Mountain

Med all den gode kritikken Brokeback har mottatt den siste tiden var det vanskelig å IKKE ha høye forventninger til den på forhånd. Selv om den kanskje ikke klarte å leve HELT opp til forhåpningene, har resultatet utvilsomt blitt en sterk, stemningsfull og vakker film, som på tross av et langdrygt midtparti klarer å dra seg sikkert i land med en mesterlig avslutning.

To unge cowboyer tilbringer en sommer sammen som gjetere på Brokeback-fjellet i Wyoming. Ennis er innesluttet og Jack er åpen, men de trekkes mot hverandre i et vennskap som glir over i et forhold med konsekvenser for resten av livet.

Jeg må ærlig innrømme at når noen fortalte meg at det var en ny cowboyfilm på vei så var vel homofile elskovsscener noe av det siste jeg hadde forventet meg å få servert. Da jeg selv har vokst opp med Clint Eastwood-filmer som hovedsakelig besto av masse ondinger, skyting, drepende blikk, en stor sum med penger og… enda mer skyting, var dette uvanlig kost. Likevel tok det ikke spesielt lang tid før jeg opplevde å bli oppriktig engasjert i den bittersøte historien om forbudt kjærlighet.

Vakre landskapsskildringer, et herlig og veldig passende lydspor, en interessant problemstilling og meget troverdige skuespillerprestasjoner er absolutt noen av filmens store styrker. Likevel er det egentlig det som IKKE skjer, det som IKKE forklares og det som IKKE uttrykkes av karakterene selv, som er med på å skille Brokeback ut fra mengden. Forvirret..? Ok, det jeg prøver å forklare er at den har en del mer å by på enn ren dialog, nydelige omgivelser og sjarmerende karakterer. Problemet er at dette, i hvert fall for mitt vedkommende, ikke kom tydelig nok frem før i de siste 30 minuttene av filmen… Ang Lee bruker nemlig veldig godt med tid på å utvikle selve historien. Personlig syns jeg godt han kunne droppet et par overflødige scener her og der da jeg følte det begynte å bli litt vel langdrygt ca. halvveis ut i filmen. Mye unødvendig babbling (eller for lite av det for den saks skyld) og lite fremgang i selve historien… rett og slett for mye ”på-stedet-hvil”-action, gjorde store deler av midtpartiet relativt kjedelig.

De siste 30 minuttene av filmen er derimot intet mindre enn mesterlig gjennomført. Her utløses en hel mengde med forskjellige tanker, følelser og inntrykk, som har samlet seg opp gjennom historiens oppbygning, på samme tid, noe som resulterer i en uvanlig sterk, gripende og følelsesladet avslutning! Det er her Heath Ledger virkelig får vist frem sitt enorme potensiale.. Han klarte i hvert fall å overbevise meg stort i rollen som en innesluttet og homofil redneck av få ord… Mot slutten fikk han nesten presset ut noen tårer av meg også, men bare nesten.

Kort sagt en tankevekkende film som bruker godt med tid på å bygge opp et solid fundament til historien, før den virkelig kommer i gang og avslutter på mesterlig vis. Terningkast 5.