Hawaii, Oslo

Regissør Erik Poppe leverer varene, og vel så det. Hawaii, Oslo er intet mindre enn en revolusjon innen norsk film, som viser resten av verden hvordan flettehistorier skal gjøres.

De sene 90 åra og nå etter årtusenet har det skjedd en revolusjon i norsk film. Vi har fått Izzat, Uno, Import Eksport og en mengde andre virkelighetsnære filmer. De aller fleste av svært bra karakter, men også de fleste i en harbarka voldsfiksert verden, hvor kriminalitet og dop er i det sentrale bildet. Hawaii, Oslo ble laget samme året som Uno kom på norske kinoer, og tar opp et emne som ligger langt vekk fra gangsterfilmene Izzat og Uno.

På insutisjonen Karibu sitter Leon. Han har vanskelig for å sove i dag. Når det blir morgen, er han 25 år. På dagen da, er det fjorten år siden han ble reddet fra å drukne. Hans redningsmann heter Åsa, og den spesielle dagen ingikk de en pakt. Hvis ingen hadde funnet den rette, skal de møtes igjen om 14 år. Leon har gledet seg til denne dagen i 14 år nå, men nå er han usikker på om Åsa kommer. Derfor søker han støtte hos sin venn Vidar, som er nattevakt på Karibu. Men Vidar er sanndrømt, og har drømt at Åsa ikke kommer….

På en annen kant av byen sitter Leons bror fengslet, og dagen Leon fyller året får han sin første perm.

Samtidig på byens sykehus, får et nybakt foreldrepar beskjed om at babyen deres har en alvorlig hjertefeil, og vil dø innen uke, hvis de ikke klarer å skaffe 900.000kr innen ett døgn. Ute på gata kjører Viggo ambulanse, og passerer ofte Mikkel og Magne. Disse to brødrene har nettopp mistet sin far, og kjemper nå en kamp for å holde sammen.

Fem historier, flettet inn i hverandre midt på Grünerløkka i Oslo. På 24 timer vil alle historiene flettes inn i hverandre. Under en gatelykt i mørket, bare avbrutt av blå lys, møtes alle sammen rundt en mørk døende skikkelse på asfalten. Likevel, har de aldri følt seg så levende.

Hawaii, Oslo er intet mindre enn en revolusjon innen norsk film, og slår langt på vei andre filmer over hele verden i samme sjanger. Erik Poppe har på en mesterlig måte fanget følelser på film. Godt hjulpet av hele spekteret i rollelisten, som i kvalitet konkurrerer på lik linje med rollelisten i «Oceans Elleven». Og det sier jo egentlig sitt. Det er spesielt en person som gjør seg utmerket til en hederspris for sin innsats. Stig Henrik Hoff i rollen som den desperate pappen som holder på miste sitt første barn er intet mindre verdig enn en oscar. Benjamin Lønne Røsler og Robert Skjærstad gjør også veldig sterke innsatser som de to nettopp foreldreløse barna.

Konseptet er i realiteten på ingen måte nyskapende. Det finnes mange filmer som følger flere historier som flettes inn i hverandre. Slik som Traffic gjør det. Men, jeg vil påstå at Hawaii, Oslo ville slå knockout på Traffic, tross de store stjernene i filmen. Hvor Traffic blir stående tilbake som et Hollywood prosjekt laget for å tjene penger, er Hawaii, Oslo preget med sjel. Og fordi som tror at en materiell ting som en film ikke kan ha sjel, anbefaler jeg å ta en titt før vedkommende åpner kjeften igjen.

Likevel, bak all rosen skjuler det seg nok en del skjønnhetsfeil. Blant annet kan filmen i det store og hele virke litt treg. Musikken trenger enda mer arbeid før den når klassisk standard, og noen av elementene i historien virker litt forvirrende. Men alt i alt er dette en film som definitivt bør huskes i framtiden.

Helt klart en film som overbeviser. Musikken er nok i tynneste laget, men ødelegger ikke nevneverdig for totalinntrykket. Hawaii, Oslo er en film som burde ha vært bedre lagt merke til internasjonalt. Dette er en film som virkelig drar deg inn i historien, og som helt klart bør sees av alle som ikke er hardcore action fans only.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar