Jarhead

Samme hvor realistisk, velspilt og vakker Jarhead fremstår, så føles det hele litt småkjedelig. Filmen er flott å se på, men ikke så mye mer.

En film basert på en bok som omhandler Gulfkrigen og som er regissert av Sam Mendes – regissøren bak American Beauty, hadde jeg flere grunner til å se. Jeg elsket American Beauty, jeg sitter inne med lite kunnskap om Gulfkrigen, og jeg kan strengt tatt ikke si jeg leser mye bøker. Takk og pris for filmatiseringer.

Filmen følger Anthony Swofford (Jake Gyllenhaal) som melder seg til militærtjeneste for deretter å bli sendt til en grusomt hard treningsleir som skal forberede ham på krigen som venter. Sommeren 1990 blir han sendt til ørkenen i Saudi-Arabia som del av den militære styrken som skal utkjempe den første Gulfkrigen. Men det eneste som venter dem i ørkenen er endeløs venting, dehydrering og frustrasjon.

Å kalle Jarhead en krigsfilm er egentlig litt misvisende. Greit nok, vi følger hverdagen til en soldat og bortimot hele handlingen foregår i rekrutt- og krigstid. Men der de fleste andre krigsfilmer er actionfylte, blodige og fulle av kamper mot fienden, viser i stedet denne filmen oss hvordan livet til en soldat utarter seg når man ikke er i nærkontakt med fienden. Paradoksalt nok gir Jarhead et mye bedre bilde av hvordan hverdagen til en soldat ser ut i forhold til de fleste andre krigsfilmer. Det er nemlig ikke så mange soldater som opplever krig og elendighet på nært hold, det nesten samtlige soldater derimot opplever, er det Sam Mendes her presenterer; kameratskap, usjenerte sersjanter, og endeløse timer med venting…

Venting er nemlig det Jarhead i all hovedsak handler om. Ventingen og hva den gjør med soldatene. Dette klarer Sam Mendes å skildre meget godt, med god hjelp fra sine skuespillere. Jake Gyllenhaal og Peter Sarsgaard fremstår begge meget godt i sine sentrale roller. Filmen er også en visuell nytelse. Ørkenmiljøet kommer glohett, tørt og fremmed frem på skjermen, flammehavet som spruter opp fra oljebrønnene med det påfølgende oljeregnet føles skremmende realistisk, og helhetsinntrykket av filmens bilde er som vi er vant med fra Sam Mendes tidligere filmer; fantastisk.

Men hvor enn realistisk, velspilt og vakker Jarhead fremstår, føles det hele litt småkjedelig. Den setter til tider engasjementet på prøve og når rulleteksten kommer er det nesten sånn at jeg sitter igjen med en småekkel følelse av utilfredshet. Hadde jeg satt forventningene for høyt?

Muligens. Sam Mendes klarer uansett å studere soldatlivet med en original vinkling i denne filmen. Skuespill, bilde og realisme er alle upåklagelige. Men innholdet har man sett før. Jarhead blir på en måte litt som Mendes’ forrige film Road to Perdition – fin å se på, men ikke så mye mer. Svak firer.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar