Just Like Heaven  (Terningkast 3)

Søt og lettfordøyelig romantisk komedie.

Den nokså miserable David leter et nytt sted å bo, og når han etter en god stund finner det han er på utkikk etter dukker Elizabeth opp i livet hans, bokstavelig talt. Hun befinner seg plutselig i stuen hans og påstår at det er hun som eier krypinnet, og når det viser seg at kroppen hennes går gjennom vegger og forsvinner i løse luften innser David at Elizabeth ikke er som alle andre kvinner. Hun derimot, påstår hardnakket at alt er som normalt, bortsett fra det faktum at han har okkupert boligen hennes.

Just Like Heaven er en romantisk komedie med overnaturlige innslag. Filmen er både lettfordøyelig og til tider komisk, noe som gjør den perfekt som underholdning for en rolig fredagskveld med familien eller kjæresten (om du fortsatt har en mental alder på fjorten år). Reese Witherspoon befinner seg i kjent farvann til tross for at rollen hennes er flat som en pannekake. Hun gjør jobben sammen med Mark Ruffalo som er akkurat passe rufsete og kjekk til å smelte alle unge pikers hjerter. Noe som redder filmens komiske side er under ingen tvil Jon Heder (som er kjent fra den hysterisk morsomme komedien “Napoleon Dynamite“). Heder spiller Davids synske bokvenn og har akkurat passe usaklige replikker til at jeg åpner munnen for å le høyt. Foruten Heder ville jeg nok ha nøyd meg med å trekke på smilebåndet med lukket munn.

Selv om Mark Waters har laget en oppskriftsmessig korrekt film blir den dessverre altfor lettfordøyelig, likevel skal jeg ikke stikke under en stol at jeg følte en tåre i øyekroken nå og da samtidig som at jeg på slutten tok meg selv i å følge spent med på hvordan Witherspoon og Ruffalo skulle finne ut av sitt kompliserte forhold (men nå hører det med til historien at undertegnede er svært lettrørt).

Uansett, til tross for tårer og spenning forsvinner nok Just Like Heaven ut i periferien sammen med andre filmer som ikke har evne til å gi sterkere inntrykk enn som så. Men når det er sagt bli aldri Just Like Heaven direkte plagsom, skuespillerprestasjonene er ok og selv om historien er forutsigbar og enkel, må jeg innrømme at regien er stødig og effektiv i sin sjanger.

Filmen i seg selv er helt grei underholdning selv om den på ingen måte kommer til å legge seg på minnet.