Stay  (Terningkast 5)

Ikke noe for alle og enhver, men definitivt en av de beste filmene jeg har sett i år.

På overflaten synes Stay å være en spennende historie om New York-psykiateren Sam Foster og hans presserende forsøk på å stanse en hemmelighetsfull og uvanlig ung pasient – Henry Letham – fra å gjennomføre sitt planlagte selvmord på kvelden for sin 21-årsdag. Men bak denne hovedhistorien ligger et langt mer urovekkende og surrealistisk mysterium…

STAY byr på et tilsynelatende virvar av en film der virkelighet og fantasi blandes i en herlig miks og kan på mange måter minne litt om David Lynch sin stil og THE JACKET i både oppbygning og fremstilling. Likevel er dette helt klart en mer ”realistisk” fortelling (muligens fordi den ikke inkluderer tidsreiser) med en relativt oppklarende slutt som gir deg muligheten til å få svar på en rekke av spørsmålene som dukker opp underveis, såfremt man tar seg tiden til å tenke over sakene. Slutten er nemlig ikke noe endelig svar, den gir oss en forklaring på hva som forårsaket disse hendelsene, men forståelsen av dem må man selv komme frem til. Det er nemlig selve innholdet og fremstillingen av den tidvis bisarre historien (som kan virke ekstremt forvirrende, men som likevel henger sammen på en eller annen måte når man samler alle trådene) som kan, bør og må tolkes for at man overhodet skal få noe utbytte av filmen.

Selv om STAY har en rekke kjente navn på rollelisten (Ewan McGregor, Naomi Watts, Bob Hoskins..) var det den relativt ukjente og ganske så undervurderte Ryan Gosling (en fyr jeg virkelig fikk øynene opp for i UNITED STATES OF LELAND) som stakk av med hele showet takket være sin mildt sagt fabelaktige tolkning av den fortvilete selvmordskandidaten Henry Letham. Dette var andre boller enn hans innsats i den mindre populære serien ”Young Hercules»! Naomi Watts er som alltid slående vakker (wow!) og overskygger til tider en uvanlig tam Ewan McGregor som jeg definitivt har sett i bedre roller enn dette. Når det er sagt så må jeg virkelig si at jeg begynner å få sansen for Marc Forster. Han gjorde en god figur med MONSTERS BALL, han imponerte meg stort med FINDING NEVERLAND og når han så slår til med den minst like imponerende STAY (som er i en HEEELT annen sjanger) er det bare å bøye seg i støvet… Denne fyren vet hva han driver med!

Filmen er full av stemningsfylte skildringer, den er visuelt utsøkt, har en fantastisk oppbygning og runder av en meget spesiell ”reise” på en vakker, stilfull og halvpoetisk måte… Ikke noe for alle og enhver, men definitivt en av de beste filmene jeg har sett så langt i år! Terningkast 5.