Sympathy for Mr. Vengeance  (Terningkast 5)

Første film i Chan-wook Parks hevntrilogi.

Boksuneun naui geot (Sympathy For Mr. Vengeance) er første film i Chan-wook Parks trilogi om hevn. Film nummer to, Oldboy, rullet på norske kinoer i fjor, og film nummer tre, Chinjeolhan geumjassi (Lady Vengeance), som var en enorm kassasuksess i hjemlandet, har nettopp blitt sluppet på DVD.

Både bildene og dialogen i Sympathy For Mr. Vengeance peker fram mot de neste filmene i trilogien, så hvis du ikke har sett dem er det bare å glede seg.

I Sympathy for Mr. Vengeance møter vi døvstumme Ryu som tar seg av sin syke søster. Til tross for søsterens protester bestemmer han seg for å donere en av nyrene sine til henne, men når det viser seg at de ikke har samme blodtype blir han desperat og bruker sparepengene på å skaffe en nyre på svartebørsen, han blir selvfølgelig fralurt hver eneste mynt og som om det ikke var nok mister han jobben kort tid etter. I enorm desperasjon går Ryu og kjæresten hans sammen om å kidnappe den lille datteren til Ryus forhenværende sjef for å kunne kreve løsepenger, men selv om piken blir behandlet på en god måte går ingenting som planlagt, og de involverte befinner seg snart i en dyp personlig vendetta for å hevne sine kjære.

Sympthy for Mr. Vengeance er en film av få ord, i likhet med hovedpersonen. Av og til blir vi som seere avskåret fra alle lyder, mens vi andre ganger hører fragmenterte lyder satt sammen til usammenhengende støy. Selv om dette er interessant i seg selv er det bildene som har hovedrollen, det er her historien blir fortalt, detaljene er mange og jeg personlig fikk mer ut av filmen andre gang jeg så den. Til sammen viser lydene, bildene og detaljene to tett sammenbundne historier om desperate handlinger, verst tenkelige utfall, bunnløs sorg, pussige tilfeldigheter og sist men ikke minst: Hevn.

Dette er på ingen måter lett underholdning. Temaet er tungt og filmen krever full konsentrasjon hele veien. Men når du har satt deg inn i handlingen uten å se ned i godteposen nitti prosent av tiden, får du full belønning for strevet, ja til og med når filmen er ferdig og vel så det, risikerer du at hjernecellene jobber litt ekstra. Min personlige mening er at det er nettopp dette som avgjør hvor severdig en film kan være, det vil si om den får meg til å tenke nye tanker i stedet for at jeg bare slår av skjermen for så å tenke på hva jeg skal ha til middag. Sympathy For Mr. Vengeance får en sterk femmer.