The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring  (Terningkast 6)

Første del av den fantastiske reisen gjennom Middle Earth i extended versjon.

Det har gjennom det siste året kommet en rekke gode anmeldelser her på Filmbyen, men jeg har hele tiden følt at det er noe som mangler. Da snakker jeg selvsagt om de eksklusive og meget fyldige «Special Extended DVD-Edition» av Lord of the Rings-triologien, og logisk nok har jeg tenkt å starte med den første filmen; The Fellowship of the Ring.

For det første vil jeg presisere en liten ting. I denne anmeldelsen vil jeg bruke engelske navn på stedsnavn og personer i filmen/boka, det blir bare forvirrende å bruke de norske oversettelsene.

9 av 10 kjenner vel til historien her, men jeg får ta et lite sammendrag for ordens skyld. Vi møter hobbitene i The Shire, en fredfylt og rolig plass hvor alt tilsynelatende er som normalt. I denne lille bygda bor Bilbo, eieren av Ringen. I det han fyller 111 år overlater han Ringen til Frodo og forsvinner. Nå er det opp til Frodo og trollmannen Gandalf å finne en løsning på hvordan de skal bli kvitt denne onde ringen. De setter ut på en fantastisk ferd som etterhvert skal ta dem til Rivendell og et brorskap settes sammen for å ta den videre mot Mordor og Mount Doom.

Denne første filmen forteller første del av tidenes mest fantastiske reise gjennom en eventyrverden ulik noe annet vi har sett i filmhistorien. John Ronald Reuel Tolkien står bak den legendariske boka Lord of the Rings, som for noen år siden var tidenes mest solgte bok, bare forbigått av bibelen. Dette er ikke vanskelig å forstå for de av oss som har lest gjennom boka en eller flere ganger, men det er nok heller ikke så vanskelig å forstå for de som bare har sett filmene.

Det beste kjennetegnet til denne historien er at Tolkien ikke har skapt et eventyr, han har skapt en hel verden. Det finnes mange slags skapninger her, og alle har sine historier å fortelle. Alle har opplevd gamle, stolte tider de gjerne forteller om gjennom historien. Det er utviklet kart, språk, slektstavler og sanger. Et godt bevis på dette er at Lord of the Rings-filmene står oppført med et eget språk på IMDb, nemlig «sindarin».

I kinoversjonen av denne filmen får man ikke et så dypt innblikk i disse punktene, men det er akkurat her denne utvidede versjonen står igjen som et filmhistorisk monument. Man får svar på en rekke ting som bare suste forbi i den «korte» versjonen.

Hva er det som gjør dette til en så bra film da, foruten en genial bok å jobbe etter?

Det er faktisk ganske mye som klaffer her. Først og fremst kan vi takke Peter Jackson, som har fokusert mye på å lage en storslagen film med en perfekt blanding av to elementer. Det første er evnen til å lage de fantastiske naturbildene og omgivelsene i et gjennomført og meget troverdig Middle Earth. I slike episke storfilmer er det fort gjort å glemme personskildringene, men det er på ingen måte nedprioritert her. Man får dype innblikk i alle de viktigste personlighetene, og det gode skuespillergalleriet klarer til enhver tid å gi et reelt inntrykk av at de faktisk er i Middle Earth.

Kulissene, musikken, kostymene. Alt er rett og slett så bra man kan drømme om, det er en stor film som ikke glemmer de små detaljene. Til tider skaper den en meget utrivelig stemning, men stort sett sitter man bare med et dypt og inderlig ønske om at man gjerne skulle vært der og opplevd det selv. Jeg har faktisk ikke ord for hvor fantastisk dette er, terningkast 6+. En av tidenes beste filmer har her fått en forlengelse på 30 minutter som gjør den enda bedre.