The School of Rock  (Terningkast 5)

Jack Black i sin beste rolle noen gang.

En av planetens artigste personligheter er uten tvil Jack Black, og i denne filmen har han virkelig funnet seg selv. Det er vel unødvendig å si at denne rollen er skrevet for Jack Black, og ingen andre. Det er en sjelden fryd å se noen være så overlegent suveren i en rolletolkning.

Dewey Finn har en drøm om å bli en stor rockestjerne, men det ser ikke lyst ut. Han har blitt kastet ut av sitt eget band, er blakk og har de siste årene snyltet på kameraten Ned Schneebly. Forskjellen på Dewey og Ned er at Ned også var en lovende rocker, men har gitt opp drømmen og jobber nå som vikarlærer. For å bevise at han duger, svindler Dewey seg til en av Neds lærerjobber og her starter denne herlige historien.

Dewey er selvsagt ingen god lærer, så han går inn for å gjøre det han kan best. Å rocke! Planen er å stable sammen et band, og hva er bedre enn å gjøre dette som et klasseprosjekt? Det som virkelig gjør denne filmen unik er selvsagt musikken. Det florerer av god klassisk rock, som de fleste av oss en eller annen gang har hatt et forhold til.

Det er liten tvil om at Jack Black liker denne typen musikk, for det er virkelig en fryd for øyet og sjelen å se en fyr leve seg så godt inn i en rolle. Denne fyren digger tydeligvis det han gjør. Småungene er heller ikke så dårlige, men det er nok ingen av disse som har noen lovende skuespillerkarriere foran seg.

Men det er ikke viktig. Her er det bare å lene seg tilbake, nyte musikken og den energiske Jack Black. Hvis du klarer det, vil du se at dette er meget god underholdning. Terningkast 5.