The Wayward Cloud  (Terningkast 3)

Kosmoramas særeste film?

Den lunefulle skyen, som denne filmen heter på norsk er uten tvil den absolutt særeste filmen jeg noen gang har sett på kino. Dette er først og fremst et meget spesielt drama med to hovedpersoner, men det er et knippe ekstra elementer som gjør dette så unikt.

For det første er det en del ganske grove sex-scener, men de fleste er så absurde at det blir humoristisk. Likevel er det lett å forstå at denne filmen har høstet 18- og 21-års grenser i alle land den er utgitt.

Hsiao-Kang og Shiang-chyi er de to sentrale karakterene i denne filmen. Vi følger dem i en historie som hele veien ligger i bakgrunnen. For i denne filmen er det egentlig ingen historie å snakke om, de fleste scenene føles som helt nye deler av filmen og det er til tider svært vanskelig å hente ut noe logisk av dette stillferdige kaoset.

Det som er sikkert er at det er en forferdelig tørke i Taiwan, og det er satt inn strenge tiltak for at det ikke skal brukes mer vann enn de har. Vannet er faktisk bare tilgjengelig i kranene noen få timer i døgnet. Akkurat derfor har vannmeloner fått en sentral rolle i filmen, de dukker opp i tide og utide på de merkeligste plasser. For eksempel går hoveddama gjentatte ganger med en vannmelon under genseren over magen, som om hun skulle vært gravid. Det brukes også meloner i sexscener, på alle tenkelige måter. Bruk fantasien…

Men det er som sagt ikke historien som gjelder her, det er sammensetningen. Stort sett er det et tungt og langsomt drama, kameraføringen er ikke-eksisterende. De bruker stillestående kamera i samtlige scener foruten de impulsive musikkseansene. Jeg fikk en kraftig bakoversveis når det hadde gått en snau halvtime, filmen virket kjedelig, grå og håpløs helt til det plutselig kommer en amfibiemutantmann svømmende (!!) og drar frem en rørende sang.

Der skifter filmen karakter, og det blir en livlig musikal med masse bevegelse, lys og farger. Så fort sangen er slutt er vi tilbake igjen, og sånn gjentas det et par ganger.

En utrolig sær film, som egentlig er fullstendig håpløs, men de absurde og humoristiske små øyeblikkene som kommer innimellom gjør hele forskjellen. Terningkast 3.

Sett på Kosmorama Filmfestival 2006