Roy Arnie har en drøm om en gang å eie sitt eget sirkus. For å få til det trenger han penger, mye penger. Heldigvis har han en genial plan. Til den trenger han hjelp av kompisene Odd, Geir og Kælle, og ikke minst den narkomane sirkuselefanten Jimmy. Dessverre er det flere som er ute etter Jimmy og når han bryter seg løs og rømmer opp på vidda jages han av både dyrevernere, samemafiaen og et trøndersk jaktlag. Vettskremt og alene, med sterke abstinenser treffer han heldigvis på det som må være den modigste elgen på hele vidda.
Med en kostnad på ca. 100 millioner kroner har dette blitt en av de absolutt dyreste norske filmene til nå. En animasjonsfilm om fem veggiser, fire narkisser, et trøndersk jaktlag, samemafiaen og en narkoman elefant er ikke hverdagskost i Norge. Spesielt ikke til den prisen og vi har vel alle forventet oss et særdeles bra resultat.
Dette er temmelig fjernt fra de søte og koselige Pixar filmene vi er vant til innen 3D animasjon. Her er det blod, avrevne kroppsdeler og en temmelig heftig sexscene. Animasjonene er morsomme og følger stilen fra Christopher Nielsens tegneserie, men er ikke av den beste kvaliteten. Selv om bevegelsene, teksturen og ikke minst lyssetting er betraktelig forbedret siden To trøtte typer, er det et stykke opp til de beste. Noe må selvsagt tillegges tegneseriestilen, men på krevende områder, som ansiktsuttrykk og avanserte bevegelser ser man en del svakhetstegn. Dette er allikevel ikke noe man plages av. Det blir en del av den visuelle stilen. På samme måte som man ikke blir plaget av dårlige tegninger i en tegneserie så lenge humoren er der og i Slipp Jimmy Fri fri er det ikke mangel på humor.
Drap og dyremishandling står for en stor del av humoren i filmen og det er så utrolig herlig. Politisk korrekt er den ikke og takk for det. Her trenger man ikke å føle dårlig samvittighet for å le i feil øyeblikk. Til tross for at Nielsens tegneserier har en god dose realisme i seg, blir det lite av det her og det er bare å nyte den bisarre, mørke humoren man blir servert. Dette er nok ikke for alle, men de aller fleste vil finne i hvert fall noe å le av her. Allikevel er det ikke til å komme unna at jeg hadde ventet meg litt mer. Bare en gang under filmen brøt jeg ut i virkelig kraftig latter. Den er svært morsom jevnt over, men de store høydepunktene skulle gjerne ha vært noe større. Høye forventninger gjør selvsagt sitt, men det samme problemet fant jeg i To trøtte typer. Alt er stort sett morsomt, men de store latterutbruddene uteblir.
Under produksjonen sprakk budsjettet noe helt voldsomt og Slipp Jimmy Fri ble omtrent tre ganger så dyr som opprinnelig planlagt. Dette betydde også at man måtte tenke ut nye måter å tjene inn disse pengene. Det ble bestemt at man skulle forandre filmens originale stemmer til engelsk. Man leide inn blant annet Woody Harrelson og Kyle MacLachlan til det engelske sporet og forandret lip syncen. Det at man forandret stemmene til engelsk betyr at de norske stemmene ikke passer inn med animasjonene.
Til tross for noen mangler her og der, er dette en av de morsomste norske filmen de senere år og likte du To trøtte typer vil du garantert elske denne. Humoren er kanskje ikke for alle og da spesielt ikke for små barn, men Christopher Nielsens karakterer gjør dette til en svært bra komedie. Mye herlig sort humor her, men kunne ønsket at det fantes noen flere store høydepunkter. Animasjonene er kanskje ikke helt i toppklassen, men fungerer utmerket her. Terningkast 5.
Kommentarer
Kommentarfeltet er stengt
Vi har fjernet muligheten for nye kommentarer til denne saken.