Charlotte’s Web

Farn (Dakota Fanning) redder den lille grisen Wilbur fra en rask og kontrollert død, og oppfostrer ham på egen hånd, helt til far og mor bestemmer at hun må gi den bort til onkelen og hans gård som heldigvis er nærmeste nabo. Dette er ikke lett for verken jente eller gris, men heldigvis treffer grisen på en rekke andre dyr på fjøset som snakker samme språk som ham. De forteller ham at han sannsynligvis skal feire jul innendørs, som middagsmat. Da pønsker edderkoppen Charlotte ut en plan, og et nytt vennskap utvikler seg.

Charlottes tryllevev, som den heter på norsk, er en barnefilm. Ingen tvil om det. Den har barn (selv om Dakota Fanning er mest kjent fra voksenfilmer)og dyr i hovedrollen, og de fleste voksne er dumme. Ganske enkelt og greit. Som ganske mange andre filmer med barn og dyr i hovedrollen er den ikke veldig original eller overraskende. Det krever ikke mye hjerneaktivitet for å forstå historien, som er veldig rett fram, også for en barnefilm.

Heldiggrisen Babe sjarmerte mange kinogjengere noen år tilbake. Og sjarm og bonderomantikk spilles det jo litt på her også, samtidig som effektmakerne har fått løpe løpsk. Mye ser bra ut, og det er veldig forseggjort, men effekter er heldigvis ikke ensbetydende med suksess.

Dakota Fanning har vært så å si ensbetydende med suksess. 12-åringen har vært stjerne i flere år allerede, men i denne filmen får hun ikke all verden med utfordringer. Etter å ha sett filmen med norsk dubbing er det også litt vanskelig å bedømme innsatsen til den norsktalende Dakota. Den originale versjonen har ellers en usedvanlig spekket liste over stjernestemmer (Julia Roberts, Cleese, Oprah, Buscemi, Redford, Haden Church m.fl.). Men bortsett fra Fanning er det få store navn som virkelig spiller i filmen. De norske stemmene preges av at vi befinner oss på landsbygda, og at dette krever bondedialekt. Med denne rekken av celebriteter antar jeg at den originale utgaven byr på litt mer underholdning og humor fra dyrene på gården enn i den norske utgaven.

Fremmedfrykt er et av temaene filmen prøver å belyse ved å gi grisen Wilbur en edderkopp som nærmeste venn. Edderkoppen Charlotte har ingen andre venner fordi hun er så stygg og ekkel at alle antar at hun ikke er noe særlig. Det er litt spenstig å gjøre en ikke alt for pen edderkopp til en av hovedpersonene i filmen. Det er ikke kjempelett å forelske seg fullstendig i en stor edderkopp, og den har ikke mye ansiktsmimikk å spille på i de dramatiske scenene.

Den norske utgaven har nok lite å tilby modne kinogjengere, for de aller yngste er det nok mulig at dette slår an. Terningkast 3.