The O.C.

Velkommen tilbake til «The O.C» Her skildres livet til en vennegjeng og deres familier i Newport Beach, Orange County, California. I sesong 3 kommer Jimmy tilbake til Newport Beach og begynner igjen å rote med Julie, men han har tatt seg vann over hodet denne gangen! Etter de sjokkerende hendelsene på slutten av Marissas junior high school år, har hun nå tatt rollen som prinsesse som definitivt har falt ned fra pidestallen, og igjen sliter hun med sitt forhold til Ryan…

Etter å ha brukt nærmere 17 timer av mitt liv på sesong 3 av The OC har jeg kommet frem til at dette ikke er noe jeg kommer til å gjøre flere ganger. For det er bare å innrømme; jeg digger ikke serien. Den er ikke nødvendigvis elendig, men det blir hakket for repeterende underholdning for min smak. Spesielt med tanke på den latterlige sesongavslutningen så svir det litt å tenke på at jeg har brent bort nærmere ett døgn på dette. Og la oss få det klinkende klart med en gang; The OC er definitivt ingen ny Beverly Hills 90210. Likhetene mellom disse to er likevel til stede og selv om førstnevnte har sine bedre sider, blir det som å hoppe etter Wirkola. En umulig oppgave. Med Brandon og Dylan i noen av rollene kunne vi kanskje ha diskutert det, men det er og blir en helt annen sak.

Serien fungerer som best når enten Adam Brody, Rachel Bilson eller begge to er med i bildet på en eller annen måte. De bringer med seg tonnevis av sjarme og deres sarkastiske fremtoning av karakterene de spiller, gir etterlengtet plass til humoristiske innslag i en ellers veldig lukket overklasseverden hvor de fleste problemene ser ut til å bli blåst ut av proporsjoner ved enhver anledning. I den sammenhengen må de ustoppelige ”vi-er-verdens-lykkeligste-kjærester-helt-til-jeg-begynner-å-hate-deg-over-en-filleting”-diskusjonene mellom Mischa Barton og Benjamin McKenzies rollefigurer nevnes. Jeg var godt nok overbærende den første gangen, men når de runder 500 krangler med sitt grusomme av-og-på-forhold, blir det bare plagsomt. At den ene av dem har like mange ansiktsuttrykk å by på som Steven Segal på en god dag, hjelper ikke på saken.

Dessverre spiller The OC for lite på de virkelig interessante strengene og hver episode ender ofte opp med å enten gjenta seg selv fra tidligere eller følge et veldig typisk «oppsett». Ser man bort fra det fengende soundtracket og noen pene ansikter er det ikke særlig mye som skiller dette fra en helt vanlig såpeserie med sine mange trivielle dilemmaer, diverse ulovligheter og, ikke minst, en hel drøss av forskjellige kjærlighetsproblemer. Noe slikt fungerer kanskje over en kortere tidsperiode, men over en hel sesong og med hele 25 episoder på plakaten, blir det temmelig middelmådig. The OC er likevel helt grei underholdning og hvis du tilfeldigvis har 17 timer å svi av, finnes det helt sikkert mye verre ting å bruke tiden på. En svak 3’er.