American Gangster

Stilfull, realistisk og pokkers underholdende. Ridley Scott leverer årets desidert beste gangsterfilm.

Ingen la merke til Frank Lucas, den tause sjåføren til en av ghettoens ledende svarte kriminelle. Men da sjefens hans plutselig dør, utnytter Frank åpningen i maktstrukturen for å bygge sitt eget imperium. Gjennom skarpsinn og streng forretningsetikk, styrer han narkohandelen i indre by, og oversvømmer gatene med renere vare til bedre pris. Richie Roberts er en utstøtt politimann som jobber på gata og aner et kontrollskifte i narkotikahandelens underverden. Roberts tror at noen klatrer på rangstigen forbi de kjente mafiafamiliene og begynner å mistenke at en svart, mektig spiller har kommet fra ingensteds og nå dominerer miljøet…

AMERICAN GANGSTER følger i fotsporene til GOODFELLAS, GODFATHER, SERPICO og SCARFACE, og gir oss i stor grad et fantastisk gjensyn med den mer klassiske gangsterfilmen. Etter den fryktelig kjedelige A GOOD YEAR, er det godt å se at Ridley Scott fortsatt har nok krutt i seg til å lage filmer av dette kaliberet. For her er det bare å lene seg tilbake og nyte turen. Et stjernespekket skuespillergalleri, velutviklede karakterer, et solid manus i bunn og en intrikat historie med sin del av gangstervirksomhet og etterforskning på agendaen, sørger for plenty av spenning hele veien gjennom. Hele filmen oser av realisme og det skulle ikke forbause meg om det vanket noen gyldne statuetter på AMERICAN GANGSTER ved neste års Oscar-utdeling.

Det beste med AMERICAN GANGSTER, er at dens gjennomgående nerve og spenningskurve er såpass høy at man ikke har noe akutt behov for brutale actionscener eller storslåtte shootouts. Selv om også dette har fått sin plass i historien, er det ikke overdrevent mye av det. Men når det først smeller er det umulig å løsrive seg. For på tross av en noe lang spilletid (153 min), kan jeg ikke forestille meg å ha kuttet ned på noe som helst. Historien er både velbalansert og mer enn fyldig nok til å holde deg klistret fra begynnelse til slutt. I tillegg er filmen i seg selv pokkers underholdende.

Jeg er selv kjent for å foretrekke filmer med et større følelsesspekter å spille på, noe AMERICAN GANGSTER ikke har særlig mye av. Den er kald, kynisk og går sjelden inn på de tragiske sidene ved historien, men i dette tilfellet fungerer det altså glimrende. For selv om vi følger to vidt forskjellige skjebner på hver sin side av loven, mister Ridley Scott aldri fokuset på kjernen i historien. Samtlige scener, hendelser og eventuelle sidespor er på ett eller annet nivå med på å utvikle plottet i riktig retning.

Forbered deg på en hardkokt gangsterbombe satt i 70-tallets Harlem, hvor alt fra det herlige soundtracket til de forskjellige omgivelsene er gjenskapt med skarp presisjon. Alt ved AMERICAN GANGSTER er gjennomført ned til den minste detalj, og det merkes. Det er kort sagt en fryd å kunne følge den ytterst fascinerende historien om Frank Lucas og Richie Roberts. Ridley Scott har klart å forme en helhjertet, stilfull og fryktelig spennende gangsterfilm med forskjellige vink til de store klassikerne (uten å plagiere), noe som ganske enkelt er med på å gjøre opplevelsen enda større. At vi har to legender som Denzel Washington og Russell Crowe i hovedrollene, gjør ikke ting mindre imponerende. Denne er på høyde med fjorårets DEPARTED og definitivt årets beste gangsterfilm. Terningkast 5.

Kommentarer

    Kommentarfeltet er stengt