A Prairie Home Companion  (Terningkast 5)

En fantastisk blanding av uvitenhet, enkel humor og likegyldighet er med på å gjøre dette til en film litt utenom det vanlige.

A Prairie Home Companion er et amerikansk radioshow som har vært aktivt i over 30 år, og det spilles fortsatt inn direkte foran publikum i et teater i Minnesota. Opphavsmann, leder og hovedperson har alltid vært en mann ved navn Garrison Keillor. Han spiller forøvrig seg selv i denne filmen, som er en fiktiv historie om hva som skjer når de får beskjed om at kveldens show er det aller siste.

Det sies at dette programmet sendes over hele verden, men Norge må nok være utelatt. Jeg kjenner i hvert fall ikke til dette, og den har kanskje enda større verdi for de som har et forhold til showet. Historien er altså om den aller siste innspillingen, og vi følger hva som skjer både foran og bak scenen. Hele filmen foregår faktisk inne i teateret. Dermed er det kanskje unødvendig å si at det er lagt veldig stor vekt på den musikalske delen, og halve filmens tid vies faktisk til sceneopptredener og sanger. Dette fungerer selvsagt utmerket, og man får nesten et dokumentarisk korrekt innblikk i handlingen til dette varme og hjertelige underholdningsprogrammet. Det mangler heller ikke på realisme, og alle artistene er basert på de du finner hvis du setter på radioen.

Blandet med dette, får vi altså historien om at det er slutt. Den fantastiske blandingen av uvitenhet, enkel humor og likegyldighet, er det som gjør dette til en ganske spesiell film. Alle karakterene har sine helt klare særheter, og det fungerer særdeles godt. Den festlige sammensetningen av forskjellige mennesker, gir et inntrykk av at dette er folk fra langt ute på landet. Det er ikke alle som er blant de skarpeste knivene du finner, men varmen og gleden de utstråler av å opptre på scenen, gjør hele filmen. Ser det ut til at de bryr seg om at de mister jobbene i løpet av kvelden? Absolutt ikke, for det virker som om alle er likegyldige. De er nesten litt triste og kjedelige utenfor scenen, eller er de egentlig det?

Karakterene er altså det som driver A Prairie Home Companion. Selve historien kommer langt bak i rekka, og det gjør egentlig ikke så mye. Sånn jeg ser det, er denne filmen lagd for å nyte de hjertevarme musikkinnslagene og observere de festlige karakterene. Du kan velge å bry deg om historien, som blant annet omfatter en semi-engel i form av Virginia Madsen og en sikkerhetsvakt som oppfører seg som en klassisk privatdetektiv i beste Sin City-stil. Men igjen, dette faller jo også inn under det jeg har nevnt, de gode karakterene.

A Prairie Home Companion byr altså ikke på noen handling å snakke om, men hvis du er som meg, og lar deg sjarmere av karakterene og sanginnslagene, så har du virkelig noe å se frem til. Terningen ender på en svak femmer. Til slutt vil jeg legge til at Lindsay Lohan gjør sin beste rolle hittil, selv om det kanskje ikke sier så alt for mye.