Appleseed  (Terningkast 4)

Masamune Shirows tegneserie, nå som animasjonsfilm.

De fleste som kjenner til Masamune Shirow forbinder han som oftest med filmen Ghost in the Shell, en futuristsk sci-fi thriller, og det var med denne filmen i tankene jeg gikk for å se Appleseed.

Handlingen i filmen foregår i år 2131, og jorden har blitt ødelagt som følge av tredje verdenskrig. Menneskene har samlet seg i en by de kaller Olympus, og styres av sju vismenn(som på en merkelig måte minner sterkt om Yoda) og en superdatamaskin som på en nøytral måte er i stand til å finne ut hva som er best for menneskeheten. For å sørge for et høyt ordensnivå består også halvparten av innbygerene av såkalte Bioroids; kloner som er genetisk endret til å ikke ha følelser som sjalusi, hat, kjærlighet osv., og heller ikke kan reprodusere seg selv. De er derfor avhengig av menneskene, og må få livsløpet sitt kunstig forlenget med jevne mellomrom.

Deunan Knute, en ung kvinnelig soldat som bor i ruinene av den gamle verden, uvitende om at krigen er over, blir sporet opp og hentet til Olympus i håp om at hun kan bidra med hjelp til byens politistyrker. Dette skaper politisk uro(av grunner jeg ikke skal gå nærmere inn på, siden det er sentralt for historien), og hun utsettes for en rekke mystiske angrep.

Filmen er regissert av Shinji Aramaki, som har en del animeserier bak seg, men er uten tidligere filmerfaring. Den er på mange måter typisk for Shirow; det er en sterk kvinnelig hovedperson, det kunstige mennesket og sammensmeltningen mellom menneske og maskin står sentralt og ikke minst benytter den seg av det nyeste innen animasjonsteknikk. Og det er med det visuelle at denne filmen virkelig skiller seg ut. Bakgrunnene er i tradisjonell 3D, mens personene er laget med Cel-shading. Cel-shading er en teknikk som brukes i en del TVspill for å gi tegnefilmaktige figurer uten at de virker feilplassert i en tredimensjonal verden.

Denne kombinasjonen gir et utrolig flott resultat, og er i seg selv en god nok grunn til å se filmen. Actionscenene er utrolig fartsfylte og heftige, og burde være nok til å få de fleste veletablerte Hollywoodregissører til å stirre åndsfraværende i beundring og misunnelse.

Historien og handlingen er en smule uoriginal og klisjefylt, og seerene kunne godt bli spart for en del overdramatiske sekvenser. De amerikanske skuespillerene gjør en god nok jobb, selv om noen få har en tendens til å bli litt for ivrig i de mest actionfylte scenene. Det er ikke så ille at det blir direkte dårlig, men nok til å trekke filmen fra terningkast 5 og ned til en sterk 4.