Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan  (Terningkast 5)

Borat i fri utfoldelse i årets så langt beste komedie.

Vi følger Borat ut av Kazakhstan, til USA, der han skal lage en dokumentarfilm. På sin ferd gjennom det amerikanske kontinentet møter Borat virkelige mennesker i virkelige situasjoner og opplever på samme tid å bli uvanlig sterkt forelsket i Pamela Anderson fra Baywatch! Hans mildt sagt usiviliserte oppførsel skaper sterke reaksjoner og avslører fordommer og hykleri i den amerikanske kulturen. I enkelte tilfeller omfavner til og med intervjuobjektene Borats hinsides syn på kjønnsroller og andre raser ved å si seg enig med ham, mens andre forsøker seg med å tilby litt patriotisk veiledning i vestlige verdier. Wa-wa-wee-wa!

Først og fremst skal det sies at jeg er, og over lengre tid har vært, en hardbarka BORAT-fan. Helt siden det første innslaget med den sprø kasakhstaneren ble vist på DA ALI G SHOW i 2000 opplevde jeg en umiddelbar beundring, etterfulgt av en lang og hard latterkrampe, som siden den gang har forblitt sittende. Karakteren er både tidsriktig, vulgær og fryktelig treffsikker i sin til dels spesielle og provoserende form for humor, noe den overveldende responsen på filmen er et ettertrykkelig bevis på. Det er ikke å nekte for at forventningene mine på forhånd av visningen var skyhøye, og i den forstand var det vel ikke til å unngå en ørliten nedtur når alt kom til alt. Med det sagt, så skulle jeg utvilsomt likt å se enda flere av de geniale små innslagene der BORAT driver gjøn med intetanende amerikanere, i stil med de opprinnelige sketsjene, og en del mindre av tydelig planlagte scener med skuespillere og tilsynelatende forhåndsbestemt dialog(?) for å skape videre fremgang i historien, i den grad filmen har noen historie.

Med tanke på at vår mann BORAT i stor grad livnærer seg ved å drive gjøn med folks fordommer og provosere frem meninger de fleste holder for seg selv, i likhet med Ali G og Bruno, er det ikke rart at han har møtt kraftig motstand. Sacha Baron Cohen er en mester i få selv de glupeste til å forsnakke seg, si noe fryktelig dumt eller rett og slett la fordommene ta overhånd, og selv om han kanskje ender opp med å få en hel horde av religiøse fanatikere, lettprovoserte sjeler, sinte kasakhstanere og/eller irriterte ”ofre” på nakken, er det ikke til å nekte for at fyrens mange sprell byr på uendelige doser av humor, særdeles underholdende situasjoner og diverse pinligheter! Her blandes upassende rumpevitser samt politisk og religiøs satire med flust av tabuemner og generelle fordommer. Det lille glimtet i øyet er selvfølgelig alltid til stede og, om ikke annet, så ganske enkelt for å påpeke at dette ikke skal tas så altfor seriøst. Selv om BORAT antakeligvis faller best i smak hos litt nyere fans av den kasakhstanske reporteren, er dette saftig underholdning av beste sort og utvilsomt årets, så langt, beste komedie! En svak 5’er.