Caché  (Terningkast 5)

Michael Haneke er tilbake med nok en grensesprengende og strålende film: Caché, eller Skjult som den heter på norsk, er hans tjuende spillefilm.

Haneke er allerede i gang med sin ettogtjuende som er en remake av den omdiskuterte Funny Games som sist ble regissert av samme person i 1997, i sin nye versjon har han valgt å bruke amerikanske stjerner i de største rollene. Men i Caché kan vi finne gode gamle franske skuespillere som Juliette Binoche og Daniel Auteuil.

Handlingen i Caché begynner med at ekteparet Laurents familieidyll blir brutt av at en ukjent person legger videokassetter på trappen deres gjentatte ganger. På videokassettene kan de se sitt eget hus, mennesker som går forbi, solen som går opp og solen som går ned, det hele kan minne om bilder fra et overvåkningskamera. Etter hvert som tiden går og terroren fortsetter blir ekteparet mer og mer frustrerte, og ektemann og far Georges Laurent bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Men etter hvert som han nøster opp videokassettenes mysterium nøster han også opp sin egen fortid. Vonde følelser og undertrykte minner kommer fram og den lille familien befinner seg snart på randen til både hysteri og sammenbrudd.

Caché er regissert med mesterlig hånd. Manus er troverdig, historien er interessant og tankevekkende, i tillegg til at det hele er regissert på en temmelig stram måte uten noen former for slinger i valsen. Her har alt en betydning. Skuespillerprestasjonene er også imponerende: Juliette Binoche briljerer i rollen som den lettere hysteriske Anne Laurent, jeg tror på alt hun sier og alt hun gjør. Ansiktsmimikken er fantastisk, her verken overspilles det eller underspilles det. Hysteriet er til å ta og føle på uten at det blir for påtagende. Daniel Auteuil er også overbevisende i sin rolle som vellykket TV-personlighet med gnagende samvittighetskvaler.

Michael Haneke er kjent for å skildre historier fra «kalde» samfunn som har mistet noe essensielt på veien til materiell og kulturell lykke. Han stiller også krav til publikum; Å se film er en ansvarlig handling, men i denne filmens tilfelle mener jeg utfordringen først og fremst ligger i evnen til å se detaljer, forstå sammenhenger, leve seg inn i hovedpersonenes stigende uro og sette pris på muligheten til å tolke fritt, og da bør enhver fornuftig seer ta til vettet og slå av mobiltelefonen, trekke igjen gardinene og låse døra. Godteposen kan med fordel spares til etterpå. Når du har fått brillene på og satt deg godt til rette i sofakroken er det bare å lene seg tilbake og bli med på leting etter skjulte gjerningsmenn.

Caché er en av årets store høydepunkter, og for Haneke-fans kan jeg melde at Caché er en av hans beste filmer så langt (Og lista ligger høyt!). Terningkast 5.