Dodgeball: A True Underdog Story  (Terningkast 5)

"If you can dodge a car, you can dodge a ball" sies det. Stemmer det?

I USA er dodgeball, eller kanonball som det heter på norsk i ferd med å bli en stor idrett på linje med basket og baseball. Tiden er inne for en sportsfilm vi aldri har sett maken til. Ett så actionfyllt og spektakulært ballspill har du aldri sett maken til.

Vi møter Vince Vaughn som den trivelige, omgjengelige eieren av «Average Joe’s». Et trivelig treningsstudio for folk godt under gjennomsnitts-formen. Den vanlige amerikaneren i gata rett og slett, samfunnets slitere. Her blir vi kjent med ett knippe artige og underfunderlige karakterer, alt fra en som tror han er sjørøver til en spjæling som vil bli sammen med skolens peneste cheerleader.

Men alt er ikke fryd og gammen, på andre siden av veien ligger «Globo Gym». Eieren av Globo Gym spilles av en glitrende Ben Stiller som den særdeles kjepphøye White Goodman som bare er ute etter å ta over Average Joe’s.

For å gjøre denne jobben enkel og grei plasseres advokaten Kate Veatch på kontoret til Average Joe’s for å kontrollere det fullstendig manglende regnskapet. Men i ekte amerikansk stil får hun sansen for den trivelige eieren av Average Joe’s; Peter LaFleur og blir med på hans dodgeball-lag for å vinne den store premien for så å redde Average Joe’s.

Det blir en rekke hasardiøse og actionfyllte dodgeball-matcher før vinneren kåres, og som seg hør og bør starter også White Goodman et dodgeball-lag som selvsagt er fysisk overlegne alle motstanderne.

Dette er en erkeamerikansk good guy/bad guy-komedie og vil nok aldri vinne noen Oscar, men hvem bryr seg egentlig om det så lenge du kan få deg årets beste latter?

Ben Stiller er genial som den sleskete og kjepphøye White Goodman og serverer den ene håpløse «smarte» komentaren etter den andre. Ett annet høydepunkt er selvsagt Rip Torn som spiller treneren Patches OHoulihan. Dere får tilgi meg, men jeg synes det er hylende artig med sånne Jackass-påfunn som å pælme skiftenøkler på voksne menn.

La oss heller ikke glemme den kvinnelige hovedrolleinnehaveren Christine Taylor, gi oss flere filmer med henne i SM-utstyr!

Rett og slett en hylende hasardiøs og artig film det her. Årets beste komedie, denne blir vanskelig å slå.