Finding Neverland  (Terningkast 5)

Marc Forster tar oss med på en magisk reise som ikke slipper taket før rulleteksten dukker opp.

De fleste av oss har hørt historien om Peter Pan og Neverland, de færreste vet derimot hvordan fortellingen ble skapt og hvem som var inspirasjonen. Det er her Finding Neverland kommer inn i bildet, den tar for seg hendelsene som hendte før den fantastiske historien ble en realitet. Vi blir tatt med tilbake i tid til 1904, her møter vi J.M. Barrie (Johnny Depp), en forfatter som sliter med å komme på nye og kreative ideer til et stykke. Ved en ren tilfeldighet blir han kjent med Sylvia Davies (Kate Winslet) og hennes unger. Vennskapet han utvikler med dem tar ham med på en kreativ reise, han gjenoppdager barnet i seg selv og inspirasjonen blomstrer som aldri før. Vi følger deretter Barrie gjennom hele skapelsen av stykket til det ender opp med å ha premiere på Hertugen av Yorks Teater i London.

Regissøren, Marc Forster, har virkelig overgått seg selv denne gangen. Filmen er like magisk som fortellingen om Peter Pan. Vi blir virkelig revet med fra første stund, og får på vidunderlig vis ta del i Barries fantasiverden. Fremstillingen av hvordan denne forfatteren har klart å skape en slik urealistisk verden som likevel føles så virkelig, er fantastisk.

På tross av at dette egentlig er en meget sørgelig fortelling, er det ikke dette inntrykket vi blir sittende igjen med når filmen er ferdig. Den magiske verdenen Barrie skaper føles nesten virkelig, det triste som skjer i det virkelige livet blir lettere å takle så lenge man har en fantasiverden man kan flykte til.

Johnny Depp briljerer som alltid, det er virkelig forbausende hvor allsidig han er som skuespiller. Vi må selvfølgelig ikke glemme Kate Winslet som leverer en solid rolle som firebarnsmoren Sylvia Davies og Freddie Highmores overraskende sterke innsats som den unge Peter i filmen.

Finding Neverland endret hele mitt perspektiv på historien om Peter Pan og er kort sagt en magisk reise man ikke bør gå glipp av. Terningkast 5.