Flushed Away  (Terningkast 6)

Gjengen bak Wallace & Gromit har med Flushed Away levert årets beste animasjonsfilm.

Rotta Roddy lever et tilsynelatende lett liv som husdyr i en fancy Kensington-leilighet i London. En dag dukker det opp en kloakkrotte i leiligheten, og han lurer Roddy til å bli spylt ned i toalettet. Her nede finner han etterhvert en hel by med rotter, og alt som hører til. Roddy støter her på Rita, en hardtjobbende rotte med sin egen båt. Hun har visse problemer med froskemafiaen, og sammen med Roddy, gir de seg ut på et fantastisk eventyr for å unnslippe de skumle froskene.

Flushed Away er det nyeste prosjektet til Aardman Studios, det geniale studioet som har stått bak de legendariske figurene Wallace & Gromit og blant andre min personlige favoritt; Chicken Run. Spenningen var derfor stor når denne filmen skulle sjekkes ut, og noen skuffelse ble det absolutt ikke. Til tross for at de har gått over til CGI, er det mye av det samme. Figurene er fargerike, har tenna på tørk og er like sprelske som før. Samspillet mellom karakterene er fantastisk, og stemmene er noe av det aller beste jeg har hørt i en animasjonsfilm. Hugh Jackman, Kate Winslet, Ian McKellen, Jean Reno, Bill Nighy og Andy Serkis er riktignok sikkerstikk så det holder, men jobben skal uansett gjøres. Spesielt bemerkelsesverdige er McKellen og Reno som frosker, disse herrene bør få kastet en rekke awards etter seg.

Nå skal ikke all rosen rettes mot stemmeinnehaverne, for dette er selvsagt meget godt gjennomført på alle områder. Sjelden, eller aldri, har jeg sett en så fartsfylt, actionpreget og underholdende animasjonsfilm. Den klarer å kombinere et skikkelig actioneventyr med glitrende karakterer og ufattelig god animasjonsteknikk på en ytterst perfekt måte. Når våre to helter suser gjennom kloakken i den trofaste holken Jammy Dodger med froskemafiaen i tett forfølgelse, er det ikke annet å gjøre enn å måpe. Flushed Away gjør dette bedre enn de fleste på markedet, og kan lett konkurrere med filmer som slett ikke er animasjon. For de som lurer, er det selvsagt mer enn bare action her. Hele historien er interessant og spennende, og det er aldri et kjedelig øyeblikk. Dessuten har man klart å ikke inkludere en eneste irriterende karakter, noe som i mine øyne er svært sjelden å oppleve i denne sjangeren.

Jeg skal heller ikke glemme sneglene, som dukker opp som statister både her og der. De byr på passende trudelutter, stemningssettende sanger og er ganske enkelt veldig festlige. Ikke at de egentlig har noen rolle i historien, men de gjør deg fornøyd, bare ved å være der. De nevnte sangene, og dessuten soundtracket i sin helhet, er også imponerende. Snegleversjonene av utvalgte sanger fra artister som Tina Turner og Tom Jones, er en fryd for både kropp og sjel.

Flushed Away er årets beste animasjonsfilm, og utklasser alle konkurrentene i et år hvor det har kommet alt for mye skvip i denne sjangeren. Jeg drister meg faktisk til å si at dette er den beste animerte filmen jeg har sett, og Aardman-gjengen overgår dermed seg selv. Terningkast 6.