Garden State  (Terningkast 5)

Zach Braff har levert en solid og original regidebut med varm humor og masse følelser. Garden State er en fulltreffer.

Jeg hadde virkelig store forhåpninger til dette prosjektet, først og fremst på grunn av Zach Braff, kjent fra Scrubs, men også på grunn av bakgrunnshistorien og de meget talentfulle skuespillerne. Filmen virket som en veldig frisk og original satsning, noe som ville skille seg ut fra mengden, og med Braff som styrmann mente jeg dette hadde potensiale til å bli en meget god film. Forventningene mine ble ikke mindre av dens opptreden på opptil flere respektable filmfestivaler, jeg nevner Sundance Filmfestival, Los Angeles Filmfestival og US comedy Arts Filmfestival. I tillegg til dette har filmen høstet flotte kritikker. Det er vel liten tvil om at Braff seiler i medvind for tiden.

Filmen handler om Andrew Largeman (Zach Braff), en middels vellykket skuespiller som har levd i en konstant pillerus fram til morens død. Denne hendelsen får ham til å ta en pause fra pillene, ganske enkelt for å se hva som skjer uten dem. Det er gått 9 år siden han sist var hjemme i New Jersey, derfor er inntrykkene er mange og utilpassheten konstant til stede. Det går ikke lange tiden før han møter gamle kjente fra skolen og minnene begynner å strømme på, eller mangelen på dem så å si. Det virker som hver og en har funnet sin ”spesielle” plass i livet og godtatt den, vi møter alt fra pyramidespillere til fast food servitører i ridderutstyr på Medieval Times. Det handler likevel ikke kun om gamle venner, han stifter også et nytt bekjentskap med den sjarmerende Sam (Natalie Portman), en jente som puster frisk luft inn i hans ellers kjedelige hverdag. Med sin varme og fryktløshet gir hun Largeman motet til å åpne seg for gledene og smertene livet har å by på. Hun gir ham det nødvendige motet han trenger for å kunne konfrontere sin far en gang for alle.

Garden State er en film med masse følelser, den tar opp et emne som er vanskelig å forklare og enda vanskeligere å gjøre interessant på film, nemlig livet. Historien i seg selv er ganske enkel, men utførelsen er annerledes, det er dette som gjør at denne filmen hever seg over andre i samme sjanger.

Først og fremst skal Zach Braff ha sin del av æren, hans genuine talent til å fange øyeblikkene og skape en helt spesiell stemning på film er noe man ikke kan unngå å observere. Han har et filmatisk øye som virkelig utmerker seg i Garden State, sjelden har jeg sett en mer solid regidebut. Samtidig er den humoristiske dialogen og de spesielle rollefigurene med på å gjøre dette til en film som skiller seg ut fra mengden.

Av de mer morsomme sekvensene kan man nevne Largemans relativt dramatiske besøk til legen. Hans opphold på venterommet blir alt annet enn udramatisk. Kort tid etter å ha satt seg for å vente på legen, blir hans ben røft og brutalt voldtatt av førerhunden til en blind dame. Dette fører igjen til møtet mellom Largeman og Sam, en jente vi kommer til å se mye til i løpet av filmen. Kjemien mellom disse to er tidvis glimrende, når det gjelder selve skuespillerprestasjonene er vel Natalie Portmans talent ganske udiskutabelt, hun leverer som alltid en glimrende innsats. Zach Braff, Ian Holm og Peter Sarsgaard gjør også en flott innsats i sine roller, og klarer å fremstille karakterene på en meget troverdig måte.

Garden State er et flott eksempel på hvordan en film kan være briljant uten bruk av effekter, alt hviler på manuset og skuespillerne. Det er en deilig å se at en film klarer levere varen kun basert på ordvekslinger og stemningsskildringer. Kort sagt en glimrende regidebut av Zach Braff, terningkast 5.