Good Night, and Good Luck.  (Terningkast 5)

George Clooney viser for alvor at han duger til mer enn å stå foran kamera.

En alvorspreget, stilfull og tidsriktig film som på mange måter er like aktuell i dag, om ikke mer, enn for 50 år siden da historiens hendelser faktisk fant sted. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på kommunismen i seg selv, men andre viktige emner som GOOD NIGHT, AND GOOD LUCK også kommer innpå om hvordan sensurering, politikk, sponsorer og alt annet påvirker og former det vi ser på TV og hva konsekvensene av dette uunngåelig vil føre (eller allerede har ført) til. Når det er sagt, begynner sikkert de fleste å forstå at dette ikke er en film for alle og enhver.

Edward R. Murrow og Fred Friendly er begge sterkt imot senatoren McCarthys rettighetskrenkende avhøringsmetoder og hans utrettelige og nådeløse hets mot alt og alle med antatte kommunistiske relasjoner. McCarthys heksejakt er omfattende og skremmende og berørte tusener av amerikanere, som offentlig ble uthengt som kommunister, spioner eller på annet vis ble forbundet med et anti-amerikansk livssyn. Sammen med en engasjert redaksjon av dedikerte journalister beslutter Murrow og Friendly, via sitt ukentlige nyhetsprogram «See it Now», å avsløre hvordan senatoren har ført befolkningen bak lyset med usanne opplysninger og hvordan han har brutt de sivile rettigheter.

GOOD NIGHT, AND GOOD LUCK er i svart/hvitt, ingen farger, kun svart… og hvitt. Hadde jeg foretrukket en film i farger? Selvfølgelig, men i dette tilfellet fungerte det faktisk overraskende bra da dette i stor grad var med på å skape en utrolig realistisk og troverdig 50-tallsstemning med alt som hører til fra tiden der reality-TV var et fremmedord, man begynte å røyke som treåring og brillerammene var på størrelse med Texas. Filmen er nydelig gjennomført, både bilde, regi og det knakende solide skuespillergalleriet, frontet av en relativt ukjent kar ved navn David Strathairn (jeg har i hvert fall aldri hørt om fyren!), er med på å gjøre dette til en tankevekkende, informativ og seriøst ladet film som burde kunne gi alle og enhver, fra vår underholdningspregede TV-generasjon, noe å tenke på. På tross av at manuset til tider ble litt vel overdrevent ”tungt” for mitt vedkommende (forestill deg MATRIX RELOADED der Neo snakker med The Architect), syns jeg Clooney, som virkelig har begynt å vise sitt verd som regissør, klarte å dra denne fisken sikkert i land.

Selv om det følelsesmessige engasjementet uteblir, virker det aldri som om dette var selve hensikten med filmen. GOOD NIGHT, AND GOOD LUCK fremstår som en tidvis objektiv og veldig faktaorientert beretning om et nyhetsteams kamp mot overmakten/regjeringen, ala. Bernstein og Woodward fra ALL THE PRESIDENT’S MEN, der sannheten skal komme for en dag. Selv om denne filmen aldri helt kommer opp på nivå med ovennevnte, en av vår tids største klassikere og en av mine personlige favoritter, klarer den å sette i gang litt tankevirksomhet, og det er vel i bunn og grunn hele poenget? En svak femmer!