Hard Candy  (Terningkast 4)

En sadistisk kruttpakke som setter en liten støkk.

En dag treffer Hayley en fyr som heter Jeff på nettet. Etter at de har chattet litt blir de enig om å treffes samme kveld. Få timer etter at hun har blitt «kjent» med motefotografen Jeff, møtes de i en kaffebar. Han er 30, hun er 14. Jeff ber henne med hjem, og før hun vet ordet av det befinner de seg i leiligheten hans, i ferd med å mikse drinker. Hayley sier impulsivt ja til å bli med på et fotoopptak, og Jeff syns dette ser mer og mer ut til å bli en vellykket kveld. Det er i alle fall hva han tror. Det han ikke vet er at Hayley mistenker ham for å være pedofil, og i kveld skal han avsløres…

Denne lille kruttpakken av en film holdt tidvis på å slå meg ut av stolen med noen av sine brutalt ærlige, fryktinngytende og ikke minst kvalmende scener hvis sterke inntrykk fortsatt sitter som støpt i hjernebarken. HARD CANDY tar opp det velkjente emnet pedofili på en noe uvanlig måte, SØNNER og MYSTERIOUS SKIN holder til i noenlunde samme gate, uten sammenligning for øvrig, og selv om de ovennevnte unektelig jobber mot et felles mål; å provosere, er det sjelden jeg har blitt såpass fysisk berørt av en film uten visuelle hjelpemidler av en eller annen sort. For her er det ikke til å legge skjul på at det i bunn og grunn er den fryktelig gode dialogen samt den fantastisk sterke innsatsen til både Patrick Wilson og Ellen Page som virkelig driver HARD CANDY videre. Resultatet har blitt et hardtslående, om enn noe ujevnt, stykke film.

HARD CANDY byr på en særdeles merkelig blanding av skrekkpreget fryd og ubehag som rørte opp en hel mengde av forskjellige følelser som en følge av sitt noe dristige og, ikke minst, brutale plot. Merkelig nok, opplevdes det verste aspektet til filmen i stor grad gjennom selve mangelen på de visuelt groteske detaljene, og ikke omvendt. Her brukes ingen billige triks for å fremprovosere følelser hos seerne. Det er heller det vi ikke ser, men forestiller oss, som sakte etses inn i minnet og forblir værende gjennom hele forestillingen. Og akkurat dette sørger for at opplevelsen kommer mye tettere inn på kroppen. Når det er sagt så tar det helt klart litt tid før man virkelig suges inn i historien, men en relativt langsom oppbygning bør likevel ikke avskrekke deg fra å se dette stilfulle marerittet som virkelig spikrer deg fast til setet når historien utfoldes!

Selv om regien fremsto som noe ujevn og plottet hadde en tendens til å gå litt vel tregt i svingene, rundes det hele til slutt av på et bisart tilfredsstillende og tankevekkende vis. HARD CANDY er dessverre langt fra perfekt og er definitivt ikke noe for sarte sjeler, men David Slade og kompani skal ha ros for et meget godt forsøk. Dette er kort sagt elegant, realistisk og sadistisk underholdning som setter en støkk. En sterk firer!