Little Miss Sunshine  (Terningkast 5)

En samling tapere drar på biltur.

Tilfeldigheter sørger for at Olive blir invitert til å delta i den prestisjetunge Little Miss Sunshine, en missekonkurranse for småjenter. Olive er overlykkelig, og familien innser at de må gjøre alt for å få henne frem til konkurransens hjemby i tide. Hele den dysfunksjonelle samlingen av familiemedlemmer blir stappa inn i den nedslitte volkswagen-bussen, og vi er i gang med den mest absurde bilturen du kan tenke deg.

Little Miss Sunshine er en historie om forskjellige mennesker med tildels blodseriøse problemer og meget spesielle bakgrunnshistorier. En fyr som har prøvd å ta selvmord, en som har holdt kjeft i 9 måneder, bestefaren som ble kasta ut av gamlehjemmet etter narkotikabruk og familiefaren som preker om å være en vinner, selv om han er tidenes største taper. Planen med å sette så forskjellige mennesker sammen i en liten minibuss, er ikke mindre enn genial. Alle som en har sine problemer å stri med, selv om ikke alle vil innse sannheten. Det er dette som gjør hele filmen, samspillet mellom de forskjellige familiemedlemmene er nemlig ikke mindre enn fordømt godt. Gruppa på seks familiemedlemmer blir mer eller mindre delt opp i tre par, og det er den homofile selvmordskandidaten Frank og hans stumme nevø som utgjør vinnerduoen. Steve Carell gjør det han kan absolutt best, nemlig å lange ut den ene sursøte, sarkastiske kommentaren etter den andre. Hans karakter er langt nede, men humoren sitter som et skudd likevel.

Som dere kanskje har skjønt nå, Little Miss Sunshine er karakterdrevet, og ikke noe annet.Ikke bare på grunn av den gjennomgående sarkastiske og absurde humoren, men følelsen av hvor riktig det hele er. Dette er ikke en glasert film fra Hollywood, de slitne foreldrene ser ut som akkurat det, og bestefaren er både politisk ukorrekt og moralsk forkastelig på de aller fleste områder. Man har lyktes totalt i å skape en jordnær følelse til tross for karakterenes bakgrunner. Greg Kinnear gjør forøvrig ikke en helt ulik rolle med den han gjorde overbevisende i The Matador. Han har tydeligvis funnet sin nisje, og bør absolutt prøve seg på mer av samme type.

Den lette og friske tonen gjennom det meste av filmen, gjør dette til en svært underholdende affære. Det eneste man egentlig kan trekke på, er at man har smurt litt i overkant mye på mot slutten. For all del, det som skjer er like uventet som at en rosa elefant skulle kommet flyvende inn vinduet, men det fungerer likevel ikke optimalt. Dette er i andre deler av filmen en styrke, ettersom vi flere ganger opplever små vendinger og deler av historien som slett ikke er som du mente du hadde forutsett. Det følger gjerne formelen om at ting bare blir verre ved hver sving, selv om du tror bunnen må være nådd.

Little Miss Sunshine er alt i alt en meget bra film. Kombinasjonen av deprimerende karakterer og herlig mørk sarkastisk, og delvis bister humor, gjør at dette er noe helt spesielt. Terningkast 5.