Man On Fire

Man On Fire handler om John Creasy (Denzel Washington), en utbrent etterretningsagent og snikmorder som får jobb som livvakt for den 9 år gamle Pita Ramos (Dakota Fanning). Creasy er langt fra interessert i jobben, og hver dag er et plagsomt helvete. Det hjelper ikke på saken at den unge Pita kontinuerlig plager ham med irriterende spørsmål om livet hans, disse avviser han brått. Likevel klarer hun sakte, men sikkert å rive ned muren han har bygd opp rundt seg, og han åpner seg til slutt for henne. Det utvikler seg til å bli et hjertelig forhold mellom de to. Creasy har fått en grunn til å leve igjen, men lykken varer ikke lenge. En dag blir Pita kidnappet, Creasy prøver forgjeves å redde henne, men blir liggende halvdød på bakken etter en fatal skuddveksling. Hvis kidnapperne trodde dette skulle stoppe ham, tok de kraftig feil, nå har de en mann med ett motiv for øyet etter seg, nemlig hevn.

Tony Scotts nyeste prosjekt, Man On Fire, kunne vært så mye bedre, dessverre ødelegger han for seg selv. På tross av en bunnsolid rolleliste med navn som Denzel Washington, Christopher Walken, Mickey Rourke og det nye supertalentet Dakota Fanning blir man aldri helt revet med. Mye skyldes Tony Scott, en mann med masse erfaring og gode filmer på repertoaret, som på tross av dette ødelegger med sitt plagsomme effektmakeri, masse unødvendige flashbacks og selve framstillingen av historien. Scott liker nemlig å zoome ut og inn med kameraet, riste det litt opp og ned samtidig som lyset og fargene endres, ganske enkelt for å piffe opp en kjedelig dialog. Problemet er bare at dialogen er interessant, og fokuset på denne forsvinner helt når Tony slår til med sine fiffige effekter. Man kommer aldri helt inn på Creasy og hans ofre på grunn av dette, personlig fant jeg det kraftig irriterende da dialogen og scenene faktisk var ganske interessante og kunne vært mye bedre uten noen forstyrrelser. På den positive siden vet man med en gang hvem som har regissert filmen når disse effektene brukes, et lite kjennemerke så å si, men det hjelper jo egentlig ikke det grann.

Hvis jeg skal være helt ærlig mener jeg filmer som Spy Game og Enemy of the State passer Tony Scotts registil mye bedre, dette er en mye mer personlig historie som verken inkluderer CIA eller FBI. Stilen han har valgt å bruke på framstillingen og presentasjonen av historien passer ganske enkelt ikke inn i denne sammenhengen. Likevel er ikke dette en helt håpløs film, mye takket være skuespillerne og kjemien mellom Denzel Washington og det lille sjarmtrollet Dakota Fanning.

Christopher Walken leverer som alltid en glimrende innsats med et lite glimt i øyet. Samtidig er det kanskje verdt å nevne at Marc Anthony ikke var fullt så elendig som forventet, kanskje har han fått noen tips av kjæresten Jennifer Lopez, eller kanskje er det nettopp fordi han ikke har fått noen tips, hvem vet?

Man On Fire kunne vært så mye bedre, jeg legger skylda på regissøren. Likevel kvalifiserer denne filmen seg til en firer på terningen.