Mistrz  (Terningkast 5)

Polsk tragikomedie avviklet i nærmest musikkvideo-stil.

En knivkastende sirkusartist driver rundt i bussen sin. Først redder han en ung kvinne fra å bli voldtatt, deretter plukker han opp en sentimental trekkspiller. De har ikke annet å gjøre enn å bli med knivkasteren. Disse setter opp et enkelt nummer som de turnerer den polske landsbygden med.

Mistrz (eller Mesteren, på norsk) er en veldig polsk film. Den norske regissøren Jens Lien berørte de polske rammene med den unorske filmen Den Brysomme Mannen; en film som i form kan minne mye om denne. Mistrz-regissør Piotr Trzaskalski gjorde seg kjent gjennom lavbudsjettfilmen «Edi» fra 2002; for denne vant han flere priser, og filmen var Polens offisielle Oscar-kandidat i 2003. Her følger han opp åren fra «Edi» både uttrykksmessig og visuelt. Men filmene er langt fra like.

Mistrz er en reise gjennom deler av Polen; gjennom forskjellige landsbyer, men det er landskapet som står i fokus. Man får aldri mer enn et glimt av hvordan bylivet er; historien fortelles utifra sirkusbussen, hvor det meste skjer. Det som skildres er to liv; et liv i byene, hvor publikummet bor, og et annet liv, i bussen de reiser rundt i. Illusjonen om å klare å holde fast på sirkuslivet, om å være annerledes, står i sentrum.

Taushet og tilbakeholdenhet er stikkord som beskriver karkteren hovedrolleinnhaver Konstantin Lavronenko portretterer. Han ble håndplukket fra Moskva av regissør Trzaskalski for å fylle rollen som Mesteren; en intens, knivkastende, alkoholavhengig tryllekunstner som egentlig ikke vil vedfinne at han eksisterer; som ikke vil ta del i den virkelige verden.

Men det er ikke karakterene som gjør Trzaskalskis Mistrz så vakker. Det som virkelig gjør filmen til det den er, er Piotr Sliskowskis ubetalelige bilde. Hver eneste ramme er perfeksjon; kompositorisk er dette et mesterverk.

De eksistensielle utfordringene Mesteren blir stående ovenfor berører, men balanserer på en knivsegg; Trzaskalskis film er distansert, til tider så distansert at det blir din egen oppgave å ta stilling til filmen eller ikke. Mistrz er intens, men bare om du lar den være det; for dette er en roadmovie bare i sjel, men ikke i form. Og det er nettopp det formalistiske man er på jakt etter som tilskuer som denne filmen både kan vinne og tape på.