Rocky Balboa  (Terningkast 5)

Rocky Balboa er en film som er lagd for fansen, og ingen andre. Den er ment å gi bokseren fra Philadelphia en mer verdig avslutning enn 5’ern noensinne kunne by på - og i så måte lykkes den.

Rocky Balboa tar steget inn i ringen igjen. I det andre hjørnet står en tøff motstander, i en helt ny tidsepoke for boksingen. En stor TV-kanal setter opp en computer, programmert til å simulere en virtuell boksekamp mellom den tidligere og nåværende tungvekstmesteren: Rocky Balboa vs. Mason «The Line» Dixon. Når eks-mester Rocky får med seg TV-attraksjonen, opplever han at lysten til å bokse vekkes til live igjen. Han bestemmer seg for å delta i en regional konkurranse, men blir snart avbrutt av en større utfordring. Dixons manager utfordrer Rocky Balboa, til å gå i ringen i ringen på virkelig vis, mot den nåværende mesteren…

Nostalgi! Det er ikke til å legge skjul på at jeg er, og alltid har vært, en enorm fan av ROCKY. Fra første sekund denne hardtslående og sjarmerende bokseren fra Philly entret ringen for å dele ut knockouts i øst og vest, har jeg vært solgt. For det er virkelig ett eller annet med denne karakteren som man bare må elske. Selv om ROCKY BALBOA ikke er nyskapende på noen som helst måte, mangler litt troverdighet og sliter med et tidvis svakt manus i bunn, byr den på store doser av en eldre og visere Rocky. En karakter som foruten å servere et par ekstremt inspirerende taler, har mer enn nok av oppsparte krefter i kjelleren til å kunne glimte til med litt gammel storhet! Og stort mer enn dette, kunne man vel strengt tatt heller ikke forvente. Vi vet allerede at den beste filmatiske ROCKY-opplevelsen stammer fra 1976, og ingenting vil noensinne kunne overgå den. Dermed er det deilig å se at Sylvester Stallone slett ikke gjør noe forsøk på å fornye konseptet, tvert imot. ROCKY BALBOA inneholder en rekke tilbakeblikk samt et par kule innhopp av minneverdige karakterer fra tidligere filmer. I tillegg følger den i bunn og grunn den klassiske formelen vi har sett 5 ganger tidligere, i hvert fall til en viss grad.

Dette er en film lagd FOR fansen, og ingen andre. Den er ment for å skulle gi den legendariske muskelbunten en mer verdig avslutning enn 5’ern noensinne kunne by på, og i så måte har de lykkes. Og uansett hvor trist det enn gjør meg at ROCKY, en gang for alle, har gjort sitt siste innhopp i ringen, så skal Sly vite at dette var, om ingenting annet, en veldig fin måte å runde av karrieren på.

Den første filmen i serien la utvilsomt lista ganske høyt for oppfølgerne som senere skulle komme og – ikke overraskende – var det de færreste som til slutt endte opp med å levere varene i en noenlunde respektabel form. Likevel gjør ROCKY BALBOA akkurat det den skal. Den samler opp de manglende bitene fra en tidligere uferdig historie, leverer enda en saftig underdog-fortelling (med en helt ny vinkling) og sørger for et endelig punktum til en særdeles elskelig bokser.

Dette er ikke noe mesterverk, og hadde jeg ikke vært en såpass hardbarket fanboy ville jeg nok ikke endt opp på noe annet enn en 4’er på terningen. Men denne gangen lytter jeg altså til hjertet. For i mine øyne er dette et mer enn verdig comeback for ROCKY BALBOA som endelig får sjansen til å gå ut med stil, og gjør akkurat det. Terningkast 5.