Saw II  (Terningkast 3)

SAW 2 er en ekkel, grotesk og motbydelig affære, men har filmen egentlig noe mer å by på enn bare blod?

Noen få uheldige sjeler blir innestengt i et tilfluktsrom. I dette tilfluktsrommet har Jigsaw lagt ut flere feller. De innestengte må finne en utvei før de innhalerer for mye av den dødelige nervegassen, men samtidig må de passe seg for fellene som Jigsaw har lagt ut, for også disse kan føre til den sikre død.

Dette er utvilsomt en blodig steik av en film, men originaliteten og mange av skrekkelementene som gjorde 1’ern såpass kul, har oppfølgeren blitt totalt strippet for. De skjebnesvangre valgene, den glimrende historieoppbygningen, realistisk dialog, følelsen av klaustrofobi og troverdige karakterer er delvis eller helt fraværende. Man skulle tro at nå som hele 8 ofre har klatret inn på dødslista til Jigsaw, skulle det ikke by på de altfor store problemene å skvise ut minst et par skrekkinngytende øyeblikk. Men når ofrene har blitt plassert i et enormt hus og skal dø en ytterst horribel død gjennom gassing (noe som ”kun” tar 2 timer å krepere av), forsvinner altså litt av poenget med filmen ned i dass. Det blir litt som å kutte av lillefingeren på en fyr, plassere ham i et rom og la publikum se på mens han blør i hjel. Det skal sies at det er plassert en rekke dødelige feller i huset, men likevel!? Mange av karakterene i filmen er i tillegg utrolig platte. Donnie Wahlberg innsats i filmen som en stereotypisk machopurk gjør ikke akkurat ting bedre. Gjennom store deler av filmen satt jeg og irriterte meg over denne machopurken som så ut til å prøve å etterligne Mark Wahlberg, for tro meg, de ligner både i spillestil og utseendemessig (tror det var den store panna og dollargliset som gjorde utslaget), men i ettertid viste det seg at de faktisk er brødre i virkeligheten, så det forklarer jo litt.. Bortsett fra dette så var det moro å se den vanligvis så kristne og fisefine, men tidvis litt rebelske(!!) Lucy fra 7th Heaven, også kjent som Beverley Mitchell, i en ordentlig rolle hvor hun faktisk klarer å overbevise!

SAW 2 byr på en skikkelig dose med grusomme henrettelser, horrible dødsfall og torturerende morderfeller i vanlig Jigsaw-stil, men det strekker seg ikke lengre enn dette. Det vi ser er ekkelt, blodig og grotesk som bare pokker, men skremmende? Nei. Dialogen ser ut til å ha blitt tilsidesatt for å gjøre plass til flere sekvenser med onde dødsfeller og det meste ser ganske enkelt ut til å handle om blod, gørr, hyling, skriking og det å finne verst mulig måte å drepe folk på. Det skal sies at ikke alt er like dårlig, rollen til den iskalde og sadistiske Jigsaw (som endelig har fått litt mer plass i filmen!), spilt av Tobin Bell, falt godt i smak hos meg. I tillegg må jeg ikke glemme å nevne den meget overraskende og kanongode slutten som nesten klarer å overgå originalen, men kun nesten! Kort oppsummert, hvis grusomme dødsfeller og blod var alt du likte med originalen, blir du garantert ikke skuffet av oppfølgeren.