Scoop  (Terningkast 4)

En liten skuffelse, men sjarmerende på sitt vis.

Den britiske journalisten Joe Strombel avgår ved døden, men selv i sin nye form, borte fra den jordlige sfære, engasjerer Strombel seg sterkt i å gjøre identiteten til en viss tarotkort-morder kjent for hele London. Hans budskap skal nå ut via den fullt levende Sondra Pransky, en amerikansk journaliststudent på besøk hos venner i London. Under et show med en annen amerikaner, magikeren Splendini, opplever Sondra å få kontakt med den avdøde Joe Strombel. Han gir Sondra hennes livs scoop, og anmoder journalisten i henne om å forfølge det helt til endestasjonen. Et møte med rikmannssønnen Peter Lyman gjør ikke ting enklere. Snart går det opp for henne at hun har viklet seg inn i tarotkort-gåten på en helt annen måte enn hun skulle ønske seg…

Langt fra Woody Allens beste film til dags dato, men unektelig en underholdende og fryktelig sjarmerende komedie hvis styrke ligger i de mange snodige karakterene fremfor plottet i seg selv. Det er selvfølgelig alltid spennende med et mordmysterium, men det er den gryende romansen mellom Jackman og Johansson som i stor grad ender opp med å dominere historien når ting først begynner å utvikle seg. Herfra og utover går det altså litt i nedoverbakke, de sedvanlige komplikasjonene, tvistene og moralske problemstillingene ender opp med å bli hakket for åpenlyse og man kan på mange måter lukte lunta til hvor dette vil ende i lang vei. Likevel klarte SCOOP å fascinere meg på ett eller annet vis med sin enkle fremtoning, konstant rablende dialog og generelt avslappede stemning. Dette skyldes nok i stor grad filmens fabelaktige evne til å leve fra scene til scene fremfor å holde et urokkelig fokus på historie og plot ala. MATCH POINT. Jeg tror det rett og slett gjelder å sette de generelle kriteriene til side og nyte SCOOP for akkurat det den er; lett underholdning, med sjarmerende trekk og sin del av mer eller mindre sære innslag.

Det skal sies at jeg ble noe overrasket over hvor lite involvering og tankevirksomhet filmen faktisk krevde med tanke på at den tar for seg et mordmysterium. Men dette er tross alt Allen, og om ikke annet så har den i hvert fall plenty med sjarme og lun humor å by på, selv om vitsene ikke akkurat får deg til å sprute popcorn ut av nesa. Det er rett og slett ikke den type film. Når det er sagt, så er det er alltid like moro å se den nevrotiske Woody Allen utfolde seg på det store lerretet, han er kanskje ingen Oscar-kandidat, men han vet definitivt hvilke strenger han skal spille på for å sjarmere publikum. I tillegg har han tross alt to glitrende medskuespillere i form av hottie Scarlett Johansson og storsjarmør Hugh Jackman som vet å dra lasset på egen hånd når dette blir nødvendig.

SCOOP byr kort sagt på plenty med nevrotiske innslag, trylling, en begrenset dose seriøs undertone, romantikk, komplikasjoner og la oss ikke glemme en utrolig kul reporter i form av Ian McShane, men i siste ende blir det altså hakket for seigt. En svak firer.