Slither

Grant Grant er en rik og slaskete fyr, som er lei av at dama ikke oppfører seg som han vil, og drar på byen for å ta ei skikkelig fyllekule. Der møter han Brenda, som er mer enn villig til å oppfylle hans ønsker, og de havner etterhvert langt inne i skogen for å utføre planene sine. Ting går ikke som planlagt, og Grant blir infisert av en merkelig egglignende sak. Ikke lenge etter, har den søvnige lille byen et alvorlig skadedyrproblem.

James Gunn har med Slither, utvilsomt klart å leve opp til forventningene. Her har vi nemlig en grøsserkomedie som gir deg særdeles god underholdning, noen respektable latterkuler og et par kjølige halvgrøss. Handlingen er selvsagt fullstendig absurd, og realisme er stort sett ikke-eksisterende. Nøkkelen til suksess i denne typen film, er å kombinere en slik historie med humor og action, uten at det blir alt for dumt. På dette punktet, er Slither veldig godt gjennomført, foruten en sjefsonding, som jeg ikke likte like godt hele veien.

I underholdningens sentrum finner vi altså en gjeng snegler med onde intensjoner, og dette er jo en god tanke. Hvem har ikke opplevd å se en stor, slimete snegle ligge på kjøkkentrappa etter en regntung natt, og følt litt avsky for dette meningsløse vesenet? Legg på et par hundre prosent i størrelse, og gi dem økt hurtighet. Der har vi en skummel tanke. Det er disse småjævlene som bærer filmen, men det hadde likevel ikke blitt noe av Slither, hvis det ikke hadde vært for Nathan Fillion. Denne karen ble umiddelbart en av mine personlige favoritter etter Firefly og Serenity, og gjør det minst like bra her. Et skikkelig sjarmtroll, samtidig som han er både småklønete og taktløs. Glimtet i øyekroken er heller aldri langt unna, og det er en positiv egenskap i denne sammenhengen. Filmen hjelpes også av et par andre karakterer, spesielt bør en rappkjefta ordfører spilt av Gregg Henry nevnes.

Dette er nervepirrende og festlig hele veien, og det er aldri et kjedelig øyeblikk. Det tar litt tid før det hele tar av skikkelig, men det gir oss bare bedre muligheter til å bli kjent med de merkelige karakterene i denne lille, uskyldige landsbyen. Det skal også sies at Slither ikke har spart på noe, visse scener kan være ganske groteske, men det hjelper historien, og da er det egentlig greit nok.

Slither skuffer ikke stort på noen områder, og inneholder tidvis en veldig høy kulhetsfaktor. Den vil ikke skremme deg noe særlig, men det hele er både festlig og sterkt underholdende. Er du også en fan av Nathan Fillion, er dette midt i blinken. Meget sterk firer.