Team America: World Police  (Terningkast 5)

Bare amerikanere kan kunsten å gjøre narr av Amerika.

Trey Parker og Matt Stone ble verdenskjent for sin animasjonsserie South Park, og blir garantert ikke glemt etter Team America: World Police. Spesielt ikke når skuespillere er byttet ut med dukker, greenscreens med ekte kulisser, og animerte effekter med ekte mini-pyro effekter realtime i studio.
Filmens mål, i likhet med South Park, er ved «simpel» teknologi å harselere med USA på flest mulig måter. Denne gangen er det spesielt USAs rolle som verdenspoliti og Hollywood som får gjennomgå.

Stedet er Paris, plassen er Eiffeltårnet… og Musée du Louvre…. og Arc de Triomphe. Alt er nemlig klemt inn på samme plass. En liten gutt oppdager en terrorist med en mistenkelig koffert. Øyeblikket etter er fredelige Paris forvandlet til en slagmark av dimensjoner, da Team America trer støttende til i kampen mot terror.

Vi følger Team Americas kamp mot terrorister over hele verden fra Kairo til Panama til USA og til Nord-Korea, hvor Kim Jong II planlegger et brutalt og ødeleggende angrep på den frie verden. Gary og gjengen er nødt til å slåss både mot terrorister, tamme pantere og USAs egen Michael Moore, når de på ekte amerikansk vis opprettholder frihet verden over.

Elementet som gjør denne filmen så spesiell, er selvfølgelig at de bruker marionetter (eller dukker i Pinocchio-stil for oss andre) istedenfor både grafikk og skuespillere. Det høres noe tungvint ut, men gir filmen akkurat den humoristiske atmosfæren den trenger. Parker og Stone legger heller aldri skjul på at det er dukker vi snakker om, for trådene synes lett på filmen og de ba dukkemakerne skru ned realismen i dukkenes leppesynkronisme, slik at det ikke skulle bli for skremmende å se dukkene «snakke».

Med tanke på selve plottet i Team America, er det en utmerket Hollywood-actionparodi. Hele spekteret er ivaretatt og ingen klisjeer er utelatt. I motsetning har filmen kanskje litt sterkt fokus på de romantiske og følelsesmessige klisjeene som drar ned tempoet på filmen. For noen deler av filmen blir litt treige og langdrøye. Det er artig å gjøre narr av emosjonelle scener i actionfilmer, men det finnes en grense for alt.

Likevel kunne den godt fortjent en sekser. Alle eksplosjoner er the real deal. Ingen animerte effekter. Alle settene er bygget for hånd og alle småtinga som er plassert der er fysisk tilstede (blant annet er alle trærne i Panama marihuana-planter, og palmene i Kairo er laget av dollarsedler).

Dette er en fantastisk film, som alle kan like, uansett standpunkt til USA. Dette er nemlig en parodi, og ikke en uthenging av Bush. Selv om jeg absolutt savnet en Bush-dukke i filmen. Men fortvil ikke.. mange andre kjendiser dukker opp, og figuren av Kim Jong II, spesielt når han synger «Lonely» er noe alle kan glede seg over. Nesten toppkarakter, men bare nesten.

Vi bøyer oss i støvet for denne fantastiske filmen. Det sier seg nesten selv at filmen må bli bra, når hovedmennene bak har følgende innstilling: «Instead of letting things that we built collect dust somewhere, we wanted to blow it up. Everything we built, we blew up!» Terningkast 5.