Tenacious D in: The Pick of Destiny  (Terningkast 2)

Filmen om TENACIOUS D når aldri de helt store høydene. Skal du bruke penger på noe er mitt råd å gå for det glitrende soundtracket i stedet.

Når den 10 år gamle JB fremfører «Kickapoo», en langt i fra rolig låt med en tekst som får selv sjømenn til å rødme, for sin ultrakonservative og religiøse familie er takken en real omgang med beltet. Faren, mener at rock’n roll er djevelens verk og viser ham ingen nåde. Fra veggene fjernes guttens aller kjæreste. Rockeposterne skal ned, alle som en. JB må vende seg mot sin gud Dio, den øverste av rockehelter, for å få trøst og nødvendige råd. Og Dio kan berolige den lille gutten. Han er på rett vei. Det gjenstår kun å droppe sin uhelbredelige familie, stake ut kursen mot rockens verden og fullføre sitt oppdrag: «Å finne frem til de innerste hemmelightene i sitt eget hjerte». Et hysterisk musikals eventyr er i gang, jakten på skjebnens plekter pisker to gutter i retning det store målet: Å bli verdens beste rockeband, noensinne.

En ganske uhøytidelig og tidvis bisarr film. Den har tatt alt av realisme, troverdighet og plot – kastet det ut av vinduet – og erstattet det med halvdårlig humor, en likegyldig roadtrip og masse rocking. Det hele kan minne litt om opplegget i HAROLD AND KUMAR GO TO WHITE CASTLE, men er dessverre ikke i nærheten av å fungere like bra. Vi serveres vel og merke et par gullkorn i løpet av reisen som er akkompagnert av et kanonbra soundtrack. I tillegg er Jack Black som alltid et one-man-show, likevel var ikke TENACIOUS D i nærheten av å leve opp til forventningene. Det skal sies at både Jack Black og Kyle Gass sørger for plenty med hjernedød underholdning bare ved å være til stede og komme med en eller annen likegyldig kommentar i ny og ne, men de virkelige latterbombene uteble så og si totalt. Og når vitsene ikke sitter, da er det ikke til å legge skjul på at filmen ikke har særlig mye å falle tilbake på. For å si det sånn; det er ikke plottet som driver denne småsjarmerende hyllesten til rock’n’roll videre.

Er du en gedigen fan av TENACIOUS D fra før av, kan du nok ikke gå helt feil med denne. Alle andre kan derimot trygt styre unna. Mitt råd er heller å bruke billettpengene på det glitrende soundtracket til disse guttene. På den måten sørger du for å få med deg det absolutt beste av hva TENACIOUS D har å by på, og sparer deg samtidig for pinselen av å overvære de aller kjedeligste delene av filmen. For det skal sies, Jack Black og kompani har kanskje ikke lykkes i å servere oss tidenes beste film – som sloganet tilsier – men musikken rocker fortsatt! Filmen byr på masser av iver, entusiasme, sprø vendinger og en særdeles tøff rockeduell med Satan, men dette ble i siste ende altfor sært for mitt vedkommende. En sterk 2’er.