The Matrix  (Terningkast 6)

En magisk oppvisning i hvordan man lager en visuelt overveldende actionfilm. The Matrix er noe av det beste sjangeren har å by på.

Andy og Larry Wachowski var et relativt uskrevet blad før de satte i gang med denne filmen. Deres første film, Bound, var riktignok en ganske god film, men det virkelige gjennombruddet kom 3 år senere, med starten på denne triologien. 4 år senere var den ferdig, og i tillegg til et par Matrix-spill, er dette alt de har regissert. Liten tvil om at kvalitet står foran kvantitet for disse gutta.

Thomas Anderson lever to liv, begge er forsåvidt ganske normale. I det ene jobber han for et respektabelt software-firma, og i det andre er han en eminent hacker kjent som Neo. Det han ikke vet, er at han slett ikke lever i en normal verden. Året er heller ikke 1999, men nærmere 2200. Verden slik vi kjenner den er ødelagt, og maskinene har tatt over. For å tilfredsstille menneskene, har det blitt skapt en kunstig verden i form av The Matrix. Neo blir dratt inn i dette i tro om at han er «The One», den ene personen som trengs for å rette opp alt og slå tilbake de onde maskinene.

Der har vi historien. Det kan virke litt spesielt, men det er slett ikke så avansert og sært som det virker. Mange anser dette som et uslåelig mesterverk med en uovertruffen historie, og kanskje til og med en oppskrift på all fremtidig sci-fi som blir lagd. Dette er å overdrive. For all del, det er ganske bra, men man kan ikke nekte for at dette først og fremst er skikkelig god actionunderholdning med en hel bråte nyskapende innspillingsteknikker og superbe slåssescener.

Det er altså først og fremst teknikken, effektene og den rene underholdningsfaktoren som gjør seg gjeldene i The Matrix. Vi skal likevel ikke skufle resten under et teppe, for denne filmen har det aller meste. Klasse og stil for eksempel, i hvor mange filmer finner vi alle heltene i lærantrekk og alle ondingene i rådyre dresser, alle antrukket med forskjellige, spesiallagde solbriller? Det er kanskje harry, men det er i tilfelle i så stor grad at det bare blir kult. Det skal mye til for å finne så veltalende ondinger som Mr. Smith også, når sant skal sies. Hugo Weaving er mildt sagt fantastisk når han fremfører sine replikker på en måte som får deg til å grøsse samtidig som du har lyst til å kunne være som han. Det er en unik egenskap å kunne plapre vanskelige ord i fem minutter uten avbrudd, uten at det blir kjedelig å høre på. Han fremviser forsåvidt samme egenskap i V for Vendetta.

Tilbake til det mer tekniske, for denne filmen er et gjennombrudd på et par områder. «Bullet-time» for eksempel, en teknikk hvor tid og bevegelse i filmingen ikke nødvendigvis må henge sammen. Dette brukes blant annet i åpningsscenen, hvor kamera spinner rundt Trinity mens hun henger i lufta, klar til å angripe. Dette er aldri før gjort på denne måten, og gir utvilsomt en ny dimensjon i actionsjangeren.

The Matrix er en magisk og fantastisk oppvisning i hvordan man lager en visuelt overveldende actionfilm, man finner knapt nok bedre i denne sjangeren. Skuespillerne er brukbare, men de tar det meste på å rett og slett være tøffe og kule. Det er uten å nøle, at jeg gir denne filmen terningkast 6.