The Sentinel  (Terningkast 2)

Dette her har du sett før. Dette her er en helt vanlig, grei, standardpakke av en film. Dette er grandiosa, uten taco, pepperoni, kjøttdeig og løk eller hva det måtte være. Men det selger jo det også.

The Sentinel handler om Michael Douglas, som er Secret Service-agent og beskytter presidentkona Kim Basinger, så godt at de innleder et forhold. Når det så kommer fram at en Secret Service-agent er en forræder som prøver å drepe presidenten, så peker plutselig alle bevis mot Mr. Douglas. Og det er jo synd for han. Men Mr. Douglas er en skikkelig tøffing som står opp klokka fire hver morgen/natt, for å trene og har jobbet i Secret Service så lenge at han kan alle triks og knep og alt annet lurt som står i Service-boka. Dermed blir det vanskelig for Kiefer Sutherland, som naturligvis har noe uoppgjort med sin gamle læremester Douglas fra før, når han prøver å fange ham, selv om han får hjelp av Eva Longoria.

Denne historien bygger altså på å pirre publikums nysgjerrighet gjennom en ganske typisk «hvem er forræderen»–konflikt. Det som da blir viktig er jo å hele tiden lure publikum og avdekke nye opplysninger og vendepunkt som gjør at publikum aldri er helt sikre og til slutt blir utrolig overrasket når det kommer frem at den minst ventede viser seg å være den store stygge ulven. I denne filmen gjettet jeg riktig med en gang, og det er i bunn og grunn ganske skuffende. Jeg hadde forventet en ny vri eller ett eller annet på slutten, men som den helt alminnelige grandiosaen, så har den ikke noe nytt å komme med når det gjelder.

Til bunns i denne filmen ligger det mange vil mene for veldig gode råvarer. Michael Douglas, Kiefer Sutherland, Kim Basinger og Eva Longoria høres jo ut som et godt utgangspunkt. De gjør jobben sin helt greit, uten at noen av de utpeker seg noe spesielt. Ingen av de kommer til å hylles for sin innsats her, men så er jo ikke dette noen typisk karakterdreven film heller.

Dersom filmen i større grad hadde satset på kjærlighetsforholdet mellom agenten og presidentkona så hadde vi helt sikkert fått en annen film, kanskje også en bedre og mer interessant film. Men her satses det altså på action og terror og menn i dress som løper etter hverandre. Det kan naturligvis gi et like bra resultat, men ettersom filmen ikke klarer å skille seg ut med verken finurlige løsninger eller tøffe actionscener så blir det hele nokså middelmådig.

Men grandiosa selger jo godt.