The Thomas Crown Affair  (Terningkast 4)

Holder nyinnspillingen mål? Det har vi tatt en nærmere titt på.

Thomas Crown (Pierce Brosnan) er mannen som har alt. Han har ubegrensede økonomiske midler og får de damene han vil ha. Et ganske godt liv, men det er ganske enkelt kjedelig å kunne kjøpe alt man har lyst på. Han søker spenning i dristige kunsttyverier, men etter å ha stjålet en uvurderlig Monèt blir dusørjegeren Catherine Banning (Rene Russo) satt på saken.

Catherine Banning skjønner fort at Crown må være den skyldige bak Monèt-tyveriet. Jakten på den lekende milliardæren settes i gang og Banning vikles fort inn i spillet, og er ikke lenger så interessert i å avsløre mannen. Hvem lurer egentlig hvem? Er Crown en romantisk storsjarmør eller en stortyv?

Det oser klasse og stil av denne filmen, som styres av Rene Russo. Hun gjør en overbevisende innsats som den ekstremt sensuelle og forføreriske Catherine Banning. En av mine favorittscener er hvor Russo avhører en mistenkt på en så intim måte at han blir skremt til å si sannheten.

«Rene Russo styrer filmen?» tenker vel noen nå, hva med Pierce Brosnan som faktisk har hovedrollen? Jo da, han gjør som vanlig en sikker jobb som skuespiller. Helt greit. Denis Leary, som etterforsker Michael McCann vil man også huske med gode minner etter denne filmen.

Soundtracket til denne filmen er kanskje det som er aller best her. Det passer hele tiden til filmens lette og stilige miljø, og den følger hele tiden historien i riktig hastighet. Når det gjelder filming er det ikke noe ekstraordinært å nevne, helt gjennomsnittlig. For kunstelskere trekker det opp at gjennom filmene får man se mye storartet kunst av hovedsaklig Renoir og Monèt.

Totalt sett er dette god underholdning. Spenning stort sett hele veien og en del morsomme situasjoner. Dette blir dessverre litt langtekkelig og den klarer ikke helt å følge opp orginalversjonen fra 1968.