The Usual Suspects  (Terningkast 6)

Fantastisk skuespill sammen med et utrolig tett og bra manus gjør The Usual Suspects til en av de aller beste filmene fra slutten av forrige århundre og kanskje en av de beste thrillerne noen gang.

En trailer med våpen har blitt stjålet og fem tilsynelatende tilfeldige vanekriminelle blir bragt inn for identifisering av politiet i New York. Ved løslatelse bestemmer de seg for å gjøre en jobb sammen. Noen dager etterpå befinner de seg alle i Los Angeles og skal motvillig gjøre sin største jobb noensinne. Oppdragsgiveren er Keyser Soze, en mann alle har hørt om og frykter, men som ingen har sett. Når jobben er over ligger 27 mennesker døde.

The Usual Suspects er på mange måter en moderne film-noir. Det handler om de mørke sider av samfunnet og det er lite humor i filmen. Mordere, tyver og korrupte politifolk utgjør en stor del av karakterene. De stilistiske elementene fra film-noirs gullalder er det heller få av, men fra begynnelse til slutt er det en herlig, drivende spenning. Dette er først og fremst takket være et fantastisk manus av Christopher McQuarrie. Historien hans er full av overraskelser og en god dose action. Sammen med et særdeles dyktig skuespillerteam har Bryan Singer laget en moderne klassiker. Dette var hans første store suksess og står nok for de aller fleste igjen som hans aller beste, i hvert fall til nå. Blant annet ble den belønnet med to velfortjente Oscar, for beste bi-rolle (Kevin Spacey) og beste manus (McQuarrie).

Det hele starter med slutten og det er derfor ingen tvil om hva som kommer til å skje, resten av filmen fortelles oss i form av et avhør av en av de overlevende. Denne metoden er det mange som har forsøkt både før og etter Singer, men jeg våger å påstå at ingen har lykkes i så stor grad som The Usual Suspects. Maken til overraskende slutt er det ikke ofte man ser.

Selv om historien er tilsynelatende grei å forstå, skjer det etter hvert saker og ting som får deg til å tenke ganske lenge etter at den er ferdig. Slike thrillere er det sjeldent man ser og The Usual Suspects har også en ypperlig lengde. Dialogene rekker aldri å bli kjedelige og handlingen bygger seg ofte opp i en aldri så liten actionsekvens før man prater litt igjen. Nå er ikke dette en thriller ulikt alt annet, men elementene passer sammen på en måte man dessverre så altfor sjeldent ser. Dette er en thriller slik de skal være. Her er ikke actiondelen i fokus, men viser oss effektivt hva slags mennesker det hele dreier seg om. De fem involverte er yrkeskriminelle og legger liten skjul på det. Da er det egentlig en selvfølge at det blir noen drap i løpet av handlingen. Allikevel er det en veldig realistisk historie vi ser. Ikke et miljø de fleste av oss kjenner særlig godt til, men som så absolutt er troverdig.

Fantastisk skuespill sammen med et utrolig tett og bra manus gjør The Usual Suspects til en av de aller beste filmene fra slutten av forrige århundre og kanskje en av de beste thrillerne noen gang. Dersom du ikke allerede har sett den har du noe å glede deg til, terningkast 6.