36 Quai des Orfèvres

På tross av solid action og treffsikre skuespillerprestasjoner fra både Auteuil og Depardieu så blir aldri dette franske politidramaet spesielt engasjerende.

Det franske politiet er frustrerte og rådville. Dypt nede i det kriminelle undergrunnsmiljøet herjer nemlig en gruppe som har gjennomført en rekke ekstremt brutale ran. Leo Vrinks og Denis Klein er satt på saken, men de to mennene har skjulte motiver. Begge er nemlig på jakt etter en forfremmelse, og ettersom politisjefen snart skal trekke seg, er konkurransen mellom dem intens og etterhvert like moralsk forkastelig som de kriminelle de egentlig jakter på.

Er det bare meg eller er fransk film i slaget for tida? CACHÈ og DE BATTRE MON COEUR S’EST ARRÊTÈ snakker for selv og det er ikke å nekte for at vinkjennerne fra sør, fram til nå, har hatt et relativt bra år. Nettopp derfor hadde jeg også forventet en god del mer av 36 QUAI DES ORFEVRES. Her møtes tross alt to av Frankrikes absolutt beste skuespillere, Daniel Auteuil og Gerard Depardieu, i en HEAT-lignende dramathriller som hadde alle gode grunner til å bli bra. Når det er sagt syns jeg at filmen fungerte greit som en til dels pirrende studie av to menn med vidt forskjellige ambisjoner og mål. To bitre fiender på samme side av loven. Men det holder ikke i lengden. Det blir aldri noen «ordentlig» konfrontasjon, noe filmen i stor grad byr opp til, og med mye frem og tilbake uten noen reell framgang i historien, blir man på mange måter stående på stedet hvil. Dette skyldes muligens at selve plottet havner i skyggen til hovedkarakterenes personlige vendetta mot hverandre. 36 QUAI DES ORFEVRES tar seg nemlig god tid til grundige skildringer av både sannhet, løgn, moral, dobbeltspill, vennskap og svik. Disse fungerer videre som små brikker i et spill som er med på å bygge opp til det endelige spørsmålet hovedkarakterene før eller senere blir nødt til å stille seg selv; er midlene verdt målet? Spørsmålet jeg derimot ender opp med å stille meg selv er hvor det opprinnelige krim-plottet tok veien.

På tross av en del actionfylte scener med herlig realisme, relativt treffsikre skuespillerprestasjoner og et brutalt innblikk i en tøff virkelighet, mangler det lille ekstra som skal til for å skape den nødvendige personlige investeringen og involveringen en slik dramathriller så dypt trenger. Dessverre tar ikke historien seg opp før mot slutten da hendelsene endelig begynner å vikles sammen i et herlig spindelvev av løgner, korrupsjon og dobbeltspill.

Daniel Auteuil og Gerard Depardieu er stort sett briljante i sine roller og selv om jeg syns at Auteuils karakter muligens fremstår som litt VEL kald, kommer deres kvaliteter virkelig til syne i de mer følelsesladete sekvensene av filmen som dessverre utgjør en altfor liten del av 36 QUAI DES ORFEVRES. Terningkast 3.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Føl deg fri til å være førstemann!

    Skriv en kommentar