A Scanner Darkly

Vi er i Los Angeles, ikke så langt inn i fremtiden. Byen sliter med et alvorlig narkotikaproblem i form av et stoff bare kalt D. Narkopolitimannen Bob Arctor er undercover og skal løse saken, men hans forhold til D gir han større problemer enn han hadde planlagt.

A Scanner Darkly er produsert med en teknikk kalt rotoscoping, som betyr at man først spiller inn som vanlig, for deretter å animere det hele frame-by-frame. Dette er en tidkrevende prosess, og i denne produksjonen tok hvert ferdige minutt 500 timer å animere og redigere i studio. Dermed tok det nesten tre år å ferdigstille A Scanner Darkly.

A Scanner Darkly er en ganske sær film, og passer absolutt ikke for alle. Her har man prøvd å fortelle en historie på en kul måte, men det blir en god del pretensiøst vissvass. Det føles som om historien aldri kommer skikkelig i gang, og det er vanskelig å følge med på hva som skjer. Klarer du ikke å skjønne deg på dette, blir det straks drepende kjedelig, noe undertegnede opplevde i stor grad. Mange av detaljene og forsøkene på å gjøre det kult, for eksempel ved en klesdrakt som skifter utseende flere ganger i sekundet, feiler totalt. Dette er i mine øyne bare idiotisk, og jeg ser ikke helt poenget med å overdrive på denne måten.

Animasjonsteknikken liker jeg heller ikke noe særlig. Når karakterene likevel skal se ut som skuespillerne, hvorfor bruke animasjon i det hele tatt? Det er slett ikke så fantastisk som regissør Linklater tydeligvis tror at det er, og det føles bare feil. Ikke er de spesielt gode heller, men det er sikkert poenget. Ting som beveger seg, små detaljer og mange objekter i bildet samtidig, er noen av punktene hvor denne teknikken svikter. Dette er sikkert igjen gjort for at det skal være unikt, spesielt og fantastisk, men at det er sært trenger ikke nødvendigvis å bety at det er bra. Det beviser A Scanner Darkly. Tempoet er dessuten så lavt, og utviklingen skjer så sakte, at man gjerne kan ta seg en liten lur. Alt er gjort rolig og bestemt, og det kan trygt sies at det aldri tar av.

Skuespillerne gjør heldigvis jobben. Vi har et par skikkelig herlige karakterer her, i form av Woody Harrelson og Rory Cochrane. De er smågale narkiser med alt som hører til, og gjør det de kan for å spice opp forestillingen med sine talenter.

A Scanner Darkly kunne vært fantastisk, men den feiler ganske totalt. Richard Linklater ville lage noe unikt, men det ble bare sært og kjedelig. Synd, men denne fortjener ikke mer enn terningkast 2.