Arthur et les Minimoys

Arthur lar seg fascinere av en rekke oppfinnelser og nedtegnelser om eventyr og spenning som bestefaren har etterlatt seg. Hver kveld får han fortalt litt mer om hans liv av bestemoren, og eventyrlysten øker for hver dag som går. Når Arthur og bestemoren står i fare for å miste huset sitt til grådige kreditorer, bestemmer han seg for å følge en rekke ledetråder fra bestefaren, som fører han til de fantastiske minimoyene. En rase med små vesener som har en hel verden under hagen til vår hovedperson.

Arthur et les Minimoys er et av de mest underholdende actioneventyrene jeg har sett, når det gjelder animasjon. Allerede fra første sekund blir vi satt på plass med dundrende blockbustermusikk i beste klasse, en fantastisk eventyrhistorie og ikke minst en glimrende Freddie Highmore i hovedrollen. Filmens styrke ligger riktignok ikke i oppstarten, men fra det øyeblikket vi møter de animerte minimoyene. Nøkkelen til suksess ligger nemlig her i å skille de animerte delene av filmen, fra resten. Du vil ikke se småtasser hoppende på skuldrende til menneskene, og du vil slett ikke se miniatyrversjoner av mennesker i minimoyenes rike. Dermed har man klart noe svært få har gjort med suksess tidligere, nemlig å lage en god film med både ekte skuespillere og en animert verden. Begge delene er flettet fint sammen, og vi hopper mellom for å følge historiens utvikling så tett som mulig. Det er forøvrig en forrykende fart på det hele, og det er aldri så mye som et kjedelig sekund.

Til tross for at filmens åpning ikke er optimal, er det altså veldig mye positivt å hente ut av Arthur et les Minimoys. Når du har blitt kjent med de kjære minimoyene, vil du umiddelbart elske dem. De er ikke plagsomme eller overdrevent barnslige på noen måte, og dermed åpner mulighetene seg for å fenge flere enn bare de yngste. Dette kommer også til syne i den øvrige handlingen, som er preget av både action, spenning og halvskumle ondinger. Da er det heller ikke dumt at man har hentet inn det mest imponerende stemmegalleriet jeg har hørt i en animasjonsfilm. David Bowie, Snoop Dogg, Freddie Highmore, Madonna, Robert De Niro, Chazz Palminteri, Harvey Keitel, Emilio Estevez, Jason Bateman og Jimmy Fallon er bare noen av dem, og alle gjør de en fantastisk innsats. Spesielt Madonna og David Bowie imponerte meg, som henholdsvis heltinne og hærfører for ondingene. Kanskje ikke helt logisk at en prinsesse på omlag 10 år har en såpass voksen stemme, og ser minst 5 år eldre ut, men det gjør faktisk bare den sterke karakteren mer troverdig. Hun er tross alt den barskeste tronarvingen animasjonsverdenen har sett på år og dag.

Luc Besson har en tendens til å levere filmer med sterkt varierende kvalitet, men denne gangen har han truffet blink. Kanskje er det fordi han har skrevet bøkene bak historien selv, eller kanskje fordi han har hevdet at dette blir det siste han gjør som regissør. Det samme kan det være, Arthur et les Minimoys byr på et enormt underholdene eventyr, og har dessuten klart å kombinere animasjon og live action med enorm suksess. Jeg er imponert, og gir terningkast 5!