Halloween

Halloween følger Michael Myers’ unge år og hendelsene som leder opp til hans skjebnesvangre mordorgie i den lille byen Haddonfield, Illinois. I kjølvannet av den grusomme natten, begynner Michael 17 års isolasjon på Smith’s Grove Sanatorium – et maksikumssikkerhets mentalhospital der han blir behandlet av den kjente barnepsykologen Dr. Samuel Loomis. Og så, 17 år senere, rømmer Michael fra mentalhospitalet dagen for Halloween og legger ut på en morderisk ferd tilbake til Haddonfield for å fortsette drapene og søke frelse i hendelser fra fortiden…

Blod, gørr og pupper oppsummerer stort sett alt denne remaken av HALLOWEEN har å by på. Den er verken skremmende, underholdende eller særlig god. Nå skal det nevnes at jeg fortsatt har til gode å se John Carpenters originale film fra 1978, og etter 2 smertefulle timer i Rob Zombies HALLOWEEN-verden er det nok trygt å si at dette ikke kommer til å skje i løpet av de nærmeste årene. Det er likevel merkbart å se at Zombie har tatt noen grep her og der. Dialogen har blitt oppdatert (eventuelt dummet ned en god del hakk) og antallet ofre ser ut til å ha steget betraktelig. I tillegg får vi masser av pupper slengt i ansiktet ved enhver anledning. På ett punkt opplevde jeg nesten å bli imponert over antallet sex-scener man har klart å skvise inn handlingen uten å få det til å virke det minste cheesy. Det er tydeligvis den mest naturlige ting i verden at tenåringsjenter skal dø rett etter sex, og gjerne i bar overkropp.

En slik remake var på mange måter dødsdømt fra begynnelsen av. Serien følger tross alt en av de kjedeligste karakterene i moderne filmhistorie. Problemet er at det ikke finnes noen motivasjon bak ugjerningene, og ingen personlighet å knytte dem til. Michael Myers er ganske enkelt en skummel maske, og da er det grenser for hvor langt man kan strekke konseptet uten at publikum begynner å gå lei.

HALLOWEEN byr på skrekk i sin aller enkleste form. Her prøver man å servere publikum så mange varianter som mulig av blodige mord og brutale overfall uten mål eller mening. Og selv om de heldigvis ikke har trukket grusomhetene fullt så langt ut som blant annet SAW og HOSTEL har gjort før dem, kan man ikke si at filmen har blitt stort bedre av den grunn. Oppbygning, spenning og skummel stemning har tilsynelatende blitt kastet ut vinduet til fordel for masse gørr og blod. Skulle dette, mot formodning, være alt du krever av en grøsser, burde HALLOWEEN treffe midt i blinken. Jeg forventer derimot en god del mer enn hva Rob Zombie har servert oss denne gangen. Terningkast 2.