Layer Cake

Matthew Vaughn er mest kjent som produsenten bak Snatch og Lock, Stock and Two Smoking Barrels. Layer Cake er hans regissørdebut. Filmen ble markedsført som en film for fans av nettopp Guy Ritchie sine to gangstersuksesser, men fortjener de å bli sammenlignet? Klarer Matthew Vaughn å ta skrittet fra produsent til regissør?

XXXX (Daniel Craig) er en suksessfull kokain dealer som forbereder seg på å gi seg i gamet tidlig. Men før han gjør det, har sjefen hans – mafiaboss Jimmy Price et siste oppdrag klart: datteren til en gammel venn av Jimmy er forsvunnet, og vår venn blir satt til å finne henne. Men oppdraget forverres når 1 million ecstasy piller, østeuropeisk mafia og en forførende skjønnhet (Sienna Miller) kommer inn i bildet. Må XXXX allikevel utsette avskjeden fra miljøet?

På papiret ser da ikke dette så halvgærent ut, og med tanke på at jeg ble lovet å sette pris på denne filmen hvis jeg allerede likte Snatch og Lock, Stock må jeg si at jeg hadde relativt gode forventninger. Gud bedre, hvor feil man kan ta.

Jeg antok at Matthew Vaughn ville ta i bruk en del av erfaringen han må ha fått av å lage nevnte filmer sammen med Guy Ritchie, og det gjør han da også. Det er bare det at han misbruker den totalt. For det første er det alt for mange karakterer vi blir kjent med. I stedet for å fokusere på færre karakterer og heller konsentrere seg om deres personutvikling, blir vi i stedet konstant presentert for nye ansikter. Dette gjør at all form for karakterutvikling blir totalt fraværende.

For det andre tilfører disse personene stadig mer innhold til historien. Et plot som opprinnelig virket nokså interessant, tar nå nye vendinger som enkelte ganger virker totalt unødvendige. Det hele blir til slutt svært uoversiktlig og kronglete.

Nå tenker kanskje du at filmen er av den typen hvor man må tenke litt selv utenfor det man ser på skjermen for å forstå helheten, men dette er ikke tilfellet. Layer Cake gjør seg selv unødvendig vanskelig ved å stadig tilføre kjedelig innhold som ikke engasjerer, i alle fall ikke for undertegnede.

Signaturhumoren Ritchie har i sine filmer, er heller ikke i nærheten her. Vi ser små, sporadiske forsøk på å fremstille vold til noe festlig, men dette er langt fra det vi gnidde oss i hendene og trakk på smilebåndet av i Snatch og Lock, Stock. Nå skal det i Matthew Vaughn sitt forsvar sies at han ikke ønsket å lage noen ”Lock, Stock 3”. Men når jeg blir lovet en film i samme stil som Guy Ritchie sine, må jeg si jeg forventet meg mer og bedre humor.

I fare for å kun fokusere på det negative kan jeg nevne at noen av skuespillerprestasjonene holder mål. Blant annet hovedrolleinnehaver Daniel Craig gjør en brukbar jobb. Hans væremåte og oppførsel reflekterer vel det Matthew Vaughn prøvde å fremstille filmen som; classy, smart og kul.

Det er godt mulig andre enn meg vil finne filmen nettopp det; classy, smart og kul. Jeg derimot, syntes det hele ender opp i en parodi av noe vi har sett så mye bedre før. Styr unna! Terningkast 2.