Letters from Iwo Jima

For 62 år siden møttes amerikanske og japanske styrker på Iwo Jima, japanernes siste forskansning før fastlandet; den siste borg mot angripene amerikanere. I Flags of Our Fathers fortalte regissør Clint Eastwood om amerikanske soldater som blir en del av en politisk propagandakrig. Her ligger Eastwoods fokus hos japanske soldater. De japanske soldatene ble sendt til Iwo Jima vel vitende om at de antakelig aldri vil komme hjem. Den som leder forsvarskampen er generalløytnant Tadamichi Kuribayashi. Uten særlig mer å forsvare seg med enn viljestyrke og øyas vulkanske steinformasjoner, forvandler Kuribayashi noe som skulle blitt et brutalt nederlag til nesten 40 dager med kamp.

Clint Eastwood samarbeider her med Steven Spielberg om en krigsfilm som omhandler alt annet enn krig; den krig vi ofte ser på film, er kun brukt for å illustrere slagscener. Det handler ikke om å vinne eller tape, men om menneskene; historiene, verdiene. Glamoriseringen ofte utnyttet i filmer med det for øyet at krig er underholdning, er her byttet ut med rå, usympatisk kamp om liv og (ærefull) død. Farvene er nesten utvasket, likt sort/hvitt. Kun enkelte elementer er given stor farvemetning; det skaper et nesten fremmedgjørende preg. Det er kanskje nettopp for å illustrere at dette ikke er soldater; det finnes ikke ”helter”, kun vanlige mennesker med familie, og en sak man tror på.

Ken Watanabe portretterer general Kuribayashi. Her utforsker han noen av de samme verdiene han viste i The Last Samurai; hva er ærefull død, og hva sloss man for? Men det er også en underliggende nerve av tvil, som viser at selv den mest lojale hærmann også er et menneske. Manuset er meget nyansert, tar ikke standpunkt og virker heller ikke moraliserende; tilskueren får selv absorbere de inntrykk soldatene opplever; på godt og vondt, fra personlige bånd til avmektigheten overfor staten og krigens bakmenn.

Den sterkeste kritikken mot Flags of Our Fathers gikk ut på en selsom patriotisme ikke forventet i Eastwoods skildring av slaget ved Iwo Jima; i Letters From Iwo Jima er ikke patriotismen et nøkkelord, men snarere et levesett. Det er ingenting eventyrlig ved å dø for landet sitt; det er en nødvendighet. Eller er det det? Det er der filmens hovedåre renner.

Nesten 7.000 amerikanere ble drept på Iwo Jima, mer enn 20.000 japanere gikk tapt. Denne filmen er sammen med Flags of Our Fathers sagt å være Clint Eastwoods hyllest til dem som gikk inn i krigen og aldri vendte hjem. Letters From Iwo Jima er den mest komplette skildringen av de to; den viser både japanere og amerikanere i et balansert portrett av den personlige meningsløsheten og usikkerheten i krig. Den som først har sett Flags of Our Fathers vil kunne få en dypere forståelse for sammenhengen i Letters From Iwo Jima, men det er ingen nødvendighet for å få full uttelling av krigsdramaet; en emosjonell reise i moral og menneske.