Look Both Ways

Spillefilmdebutant Sarah Watt smeller til med et drama som i alt har vunnet 19 priser, Look Both Ways kan beskrives som “liten perle” og “stor filmkunst” i samme åndedrag. Hennes film fortjener å bli sett med et helt åpen sinn uten altfor store doser forutinntatthet, jeg har derfor ikke lagt stor vekt på hendelsesforløpet i denne anmeldelsen, likevel vil jeg oppfordre deg til å ikke lese videre hvis du vil ha en filmopplevelse du kan leve lenge på.

I Look Both Ways går tragedie og død, letthet og glede hånd i hånd. Seeren blir kastet ut i en følelsesmessig berg- og dalbane uten at dette noen gang føles påtvunget og plagsomt. Karakterene framstilles som ekte, komplekse mennesker som alle strir med sine problemer. Meryl ser katastrofer overalt, Nick har nettopp fått vite at han har kreft, noen opplever død, andre får oppleve spirende liv. Karakterenes skjebner veves inn i hverandre og skaper små og store forandringer.

Hørt det før? Nei, det har du ikke. For i Look Both Ways presenteres hver historie på en helt ny måte. Når karakterenes indre univers beskrives buker Watt stillbilder og animasjon. I Nicks tilfelle vises fotografier klippet sammen i et halsbrekkende tempo, noe som får meg til å tenke på hjernens evne til å koble assosierte synsinntrykk. Hos Meryl får vi se animerte sekvenser hvor hennes egne malerier blir levende og viser de mest grufulle hendelser. Dette er gjort med så stor sikkerhet at sekvensene både skremmer vannet av deg samtidig som de er lekre å se på.

I tillegg er lyden viktig. Noen sekvenser er helt uten dialog, noe som vil skyve deg ut til bristepunktet av trykkende spenning. Men når historiene veves sammen bruker Watt stemningsfull musikk som bindemiddel.

Når det gjelder filmens tema, kan det nevnes uten å røpe for mye at liv, død og menneskets sårbarhet er i fokus. Men Look Both Ways viser også kunnskapens makt, eller avmakt om du vil.

Look Both Ways kommer til å ta deg med på en bildereise av de sjeldne og som du sent vil glemme. Terningkast 6.