Mars og Venus

Mars & Venus begynner etter at de fleste andre romantiske komedier slutter; de er lykkelig gift. Men ekteskapet er ikke alltid så enkelt… Ida og Mathias lever på hver sin planet mens de prøver å finne ut hva de egentlig ønsker seg i livet. For hva er egentlig lykken: Karriere? Nytt bad? En seilbåt? Sex med hvem du vil? Ny kjæreste? Eller er lykken faktisk det du allerede har?

Eva Dahr har et fint øye for hverdagsproblematikk. I Mars & Venus viser hun en evne til å skape et troverdig innblikk i vanlige menneskers samliv. Filmen er kategorisert som en ”samlivskomedie”; ikke den sedvanlige romantiske komedien. Det betyr at noe av eventyressensen er borte, og byttet ut med hva det virkelige livet har å by på; dette er ”Buddy” for viderekomne; hva skjer videre, etter at paret har fått hverandre?

Det fungerer godt i store deler av filmen. Torbjørn Harr og Pia Tjelta har god kjemi mellom seg, og samspillet er troverdig. Men innimellom er det overdramatiseringen av hverdagsnyanser som nettopp drar inntrykket ned igjen; rett og slett fordi mennesker ikke er entydige i sine hverdagsuttrykk.

Manuset og dialogen er gjennomtenkt, og godt bearbeidet, i den forstand at det aldri tar parti med en av hovedkarakterene. Vi følger begge gjennom gode, dårlige og usmarte valg, og i konfliktsammenheng oppnås det en forståelse for begge parter, som kanskje tilogmed kan virke forløsende for de mennesker som kan relatere til kommunikasjonsviktene. Og film som beveger og påvirker, det er viktig film.

Men filmen er litt for lett innimellom. Enkelte scener er veldig gode, og tar karakterene ut på farvann ikke vanligvis utforsket i en lett komedie. Andre scener derimot, virker filmskaperne nesten bevisst på å ikke overøse seeren med seriøsitet. Og det taper den på, for det er nettopp seriøsiteten som gjør filmen interessant. Når seriøsiteten er tidvis, er filmen tidvis god. Det er ikke slik at seriøsitet og god humor ikke er forenelig; humor er tross alt en av de mest avanserte kommunikasjonsarter av seriøst innhold. Om bare filmskaperne hadde holdt seg på den linjen!