Miami Vice

I 1984 kom tv-serien Miami Vice, og den ble straks en stor suksess. Med 80-tallsidolet Don Johnson kunne man heller ikke forvente mindre, og serien har bare blitt mer og mer populær i ettertid. Hvem kan vel mislike de pastellfargede dressene, den kule 80-tallsmusikken eller den perfekte etterforskningsduoen James ‘Sonny’ Crockett og Ricardo «Rico» Tubbs?

I Michael Manns visjon har en felles operasjon mellom tollvesenet, FBI og en rekke andre byråer slått feil, og de mistenker en lekkasje i ett av byråene. For å finne ut av dette, må det hentes inn noen som ikke har tilknytning til noen av de pårørte, og hvem passer vel bedre enn Miami PD’s Sonny og Rico? De havner fort dypere undercover enn de hadde planlagt, og opprullingen av tidenes kriminelle liga er igang.

Først og fremst skal det sies at det eneste man kjenner igjen fra tv-serien, er de to hovedkarakterene og filmtittelen. Man har nemlig flyttet handlingen til nåtid, og samtidig fjernet alle spor fra 80-tallet. En referanse til at Lynyrd Skynyrd er bedre enn dagens musikk, er alt du vil klare å grave frem på den fronten. Det er dette som er så synd, for da har vi plutselig ikke så mye mer potensiale enn man finner i et helt ordinært actionmanuskript. Hadde det ikke vært like lurt å gå bort fra tittel og karakterer, når det uansett ikke har noen sammenheng? Det tror ihvertfall denne karen.

Det mest positive er likevel hovedkarakterene. Jamie Foxx og Colin Farrell er to av de kuleste og tøffeste fyrene i Hollywood for tida, og de fungerer særdeles godt sammen. Samspillet er gnistrende, og helt der oppe med de aller beste kombinasjonene vi har sett de siste 10 årene. Den mørke skjønnheten Naomie Harris med den herlige jamaicanske aksenten er også et pluss for oss gutta. Hun gjør akkurat det hun skal, nemlig å se bra ut. Rollen i seg selv er ikke spesielt mye å legge merke til. Michael Mann svikter heller ikke helt, og stiller opp med en del scener vi lett vil gjenkjenne som hans særegne stil. Filmingen av landskap, trafikk og bygninger med et smått ustødig kamera og stilsikker musikk er fortsatt med, slik vi så det på mesterlig vis i Collateral.

For det er ikke der denne filmen feiler. Det filmtekniske er selvsagt ypperlig med en så rutinert regissør som Michael Mann. Det som ødelegger denne opplevelsen, er akkurat det vi har nevnt tidligere om at konseptet er flyttet 20 år frem i tid. Det er fristende å dra paraleller til Michael Bays Bad Boys II, for begge filmene foregår i Miami. Begge filmene har en masse action, usedvanlig barske speedbåter og en armada av kule macho-biler. Miami Vice er riktignok både mørkere og betydelig mindre humoristisk. Her spilles det mer eller mindre bare på sex og action. Sjarm og humor er nedprioritert.

Dette er derfor en relativt mørk affære med noen enormt kule scener, brutale shootouts og tøffe kommentarer. Det holder likevel ikke til noen toppkarakter, og filmen føles litt tung og langdryg i tillegg til at nostalgien er fraværende. Michael Mann skuffer, men det holder likevel til terningkast 4.