Munich

Det er OL i München. Året er 1972. Og gruppen kaller seg Svart September. Det er terrorister og de tar totalt 11 israelske OL-deltakere til gisler. Hele verdens øyne rettes mot et hotellrom der dramet utvikler seg, før terroristene til slutt prøver å frakte gislene ut av landet med fly. På flyplassen kulminerer en av århundrets mest oppsiktsvekkende gisselaksjoner foran en verden av fjernsynsseere: De israelske idrettsutøverne blir skutt av gisseltakerne.

Steven Spielbergs nye film München baserer seg på denne hendelsen og omhandler hva som så skjedde. Hvordan Israelske Mossadagenter ble sendt rundt i Europa på hevntokt for å gi en klar beskjed om at Israel ikke lar seg pirke på nesen. Her kommer Eric Bana (Avner), Daniel Craig (Steve) og deres gjeng inn. De blir ansatt under bordet av Israel og Geoffrey Rush for å finne og eliminere flere av terroristene bak aksjonen. Filmen baserer seg på boken Vengeance: The True Story of an Israeli Counter-Terrorist Team, av George Jonas, og om den er basert på virkeligheten eller kun løse antagelser er det ikke godt å si. Filmen har naturligvis skapt debatt både i Israel og i USA. Den tar opp terror og politiske drap på en måte få filmer har gjort tidligere. Den viser oss innsiden av en virksomhet preget av hat, lidenskap og maktjag. Steven Spielberg har tidligere laget filmer som har gjort han til en populær mann i jødiske samfunn. Jeg var derfor redd München skulle bli litt ensidig i framstillingen av terrorisme og Midtøstenkonflikten, men der tok jeg feil. Filmen viser begge sidene av medaljen, uten å bli for subjektiv i noen av retningene.

Eric Bana og hans fire jødiske spionvenner reiser over store deler av 70-talls-Europa for å jakte på terrorister. Dette gjengis også i filmens formspråk. Filmen ser virkelig ut som en spionfilm fra 70-tallet. Både foto og lyd underbygger retro-stilen på en herlig måte, samtidig som den aldri mister fokus på historien og karakterene. Klippen fungerer ikke alltid like godt og går i enkelte scener litt utover dialogen. Det forundrer meg derfor litt at filmen er nominert til Oscar for beste klipp, og ikke beste foto, men det får være min sak. Ellers er alt fra scenografien til kostymer herlig gjennomført og stilrent.

Eric Bana er kanon i rollen som Avner, sjefen for gruppen på fem. Hans personlige forandring underveis er også noe av det som gjør filmen til mer enn kun en spion/action-film, men hever den til å bli viktigere enn kun underholdning. Spielberg utfordrer publikum til å stille en del spørsmål, og viser begge sider av terrorhandlinger. For selv om filmen utspiller seg på 1970-tallet er filmens tema minst like viktig i dag. Noe som briljant gjenspeiles i filmens avsluttende bilde.

En av årets desiderte høydepunkt både underholdnings- og betydningsmessig. Kanonsterk femmer.