Sønner

Jeg hadde forventninger til denne filmen. Temmelig høye forventninger. Jeg visste filmen hadde potensialet inne med sitt kontroversielle tema, men jeg visste også at det ikke nødvendigvis er noen garanti for en vellykket produksjon. Dessverre endte det litt som fryktet, en heseblesende thrillerish historie med for mange avstikkere og middelmådige skuespillere. Jeg ville at Sønner skulle være et spark i magen, og da er det labert med et knips på nesa.

Som badevakt i en offentlig svømmehall ser man naken ungdomshud på daglig basis. Man takler det profesjonelt, og man ser det som hva det er. Uskyldig. Men som badevakt har man også et ansvar for å passe på at ingen ser det på andre måter. Når Lars da oppdager en gammel bekjent med dykkebriller svømmende rundt noen ungdomsgutter aner han uro. Han følger etter badegjesten i bil da han dukker opp senere samme dag. Badegjesten er nemlig ikke alene. Med et stjålet videokamera får han tatt opp noe som vil vise seg å være svært verdifullt. Det hele spinner ut av kontroll, og det viser seg at det ikke alltid er like lett å gjøre det rette.

Hovedrollen er en småkvapsete Vål’enga fan som har havnet litt på skråplanet, men som har fått en grei jobb via en barndomskamerat og hans gravide forlovede. Et litt underlig valg av skuespillere, i hvert fall når det gjelder stjernen i showet, og hans sidekick. Hovedrollen klarer ikke å holde filmen oppe på egen hånd, men må ha hjelp av andre for å få scener til å fungere. I samspill med den pedofile, spilt av Henrik Mestad, fungerer han best. Den beste prestasjonen leveres helt klart av Mestad, som spiller den forstyrrede pedofile. Det er ikke vanskelig å se at dette er den mest drevne av de. Men en god andreplass gis til skikkelsen til det nyeste offeret hans. Det kan ikke være lett å hoppe inn i en rolle der man må portrettere en gutt som har et forhold til en voksen mann. Det krever baller.

Dere har nok sett at denne filmen har fått veldig gode karakterer andre steder, så det er naturlig å lure på hvor jeg får en treer fra. Det som er bra med Sønner er det kontroversielle temaet som blir tatt opp. Men det er for meg ikke godt nok i seg selv. Selv om man har et strålende utgangspunkt for en sterk norsk film, kan man ikke slappe av og la resten skje av seg selv. Pakke på masse irrelevante konflikter som stjeler fokus fra det som teller. En sidehistorie om en prostituert nabo er helt malplassert og kommer bare i veien.

En skuffelse om man har forventninger, en helt grei film ellers. Ikke så oppsiktsvekkende som man skulle tro, men man hever på øyenbrynene, for all del. Potensialet for Sønner overstiger resultatet.