Southland Tales

Richard Kelly er tilbake i regissørstolen med Southland Tales. Han har fra før regissert flere filmer, men er nok først og fremst kjent for å ha regissert og skrevet manus til kult-klassikeren Donnie Darko. Denne gang er temaet også urovekkende. Han tar for seg dommedag og åpner filmen med følgende ord: «This is the way the world ends. This is the way the world ends. This is the way the world ends».

Selv om Southland Tales er en dommedagsfilm er den alt annet enn enkel å definere. Her finner vi elementer fra komedie, science-fiction, politisk satire og action. Bland dette med et snev av musikal så får du Southland Tales. Regssøren kaller selv filmen en armageddon-montasje.

Handlingen er lagt til California og året er 2008. USA blir overvåket av US-Ident som har kontroll på både store og små begivenheter i samfunnet. Radikale grupper kjemper i mot, og konspirasjonsteoriene er mange. Midt opp i dette finner vi actionfilmstjernen Boxer Santaros som lider av hukommelsestap. Sammen pornostjernen Krysta Now har han skrevet et filmmanus som viser seg å være nærmere sannheten enn han tror. Vi møter også politimannen Roland Taverner som leter etter sin tvillingbror. Og på toppen av det hele har en mann ved Baron von Westphalen funnet opp en slags generator som blir drevet av bølgekraft. Forsøkene med generatoren viser seg å ha skapt konsekvenser ingen kunne se rekkevidden av.

De ulike historiene syes delvis sammen og seeren får ganske raskt forståelsen av at Kelly ikke ønsker å fortelle en strømlinjeformet historie. Her må seeren selv bruke nål og tråd for å kunne sette delene sammen til en helhet.

Kelly har også boltret seg i et snodig knippe skuespillere. Her finner vi både wrestlingstjernen Dwayne «The Rock» Johnson, komediemannen Seann William Scott, vampyrjegeren Sarah Michelle Gellar og popgutten Justin Timberlake. Vi finner også navn som Miranda Richardson, Kevin Smith, Mandy Moore og Bai Ling. Selv om skuespillerne er av ymse kvalitet gjør de fleste en god jobb, noe de kanskje kan takke regissørens instruksjoner for.

Southland Tales er et merkverdig lappeteppe av en film, og jeg har full forståelse for Jon Lovitz når han i bonusmaterialet forteller oss at filmen var ugjennomtrengelig ved første gjennomlesning. Jeg som seer har også store problemer med å henge med. Historien er kompleks, mye informasjon og mange mennesker er med, og det er av og til vanskelig å sortere ut det viktigste. Men når det er sagt ser jeg for meg at Kelly har gjort historien komplisert med vitende vilje. Dessverre aner jeg ingenting genialt bak kompleksiteten. I Donnie Darko satt jeg tilbake med den ene åpenbaringen etter den andre, men i Southland Tales har jeg ingen følelse av å ha oppdaget noe spennende og nytt.

Southland Tales er morsom og kanskje til og med litt banebrytende, i tillegg til at soundtracket er i en klasse for seg. Men dessverre er ikke dette en ny genistrek fra Richard Kelly. Det er om ikke annet et interessant stykke film, men til tider litt for krevende i forhold til hva jeg faktisk får ut av historien. Den er kanskje bedre hvis den sees flere ganger? Hvem vet, den er i hvert fall helt grei.