Stick It

Etter å ha forårsaket tapet av en potensiell gullmedalje for det amerikanske landslaget under verdensmesterskapet i turn ved å trekke seg i siste sekund, forvandles turneren Haley Graham til en tøff skater som bare skaper problemer. Da hun uheldigvis ramponerer et hus for flere tusen dollar sender retten henne til en skole for gymnastikk. Der blir hun nødt til å ta et oppgjør med fortiden, og trene side om side med de hun knuste medaljehåpet for. Treneren ved skolen, spilt av Jeff Bridges, tar på seg rollen som den forståelsesfulle mentoren som hjelper Haley tilbake på matta, bokstavelig talt.

Skaperen bak Bring It On er tilbake med en ny film om turning. En eneste lang klisjé om den tøffe jenta, som gjennom prøvelser og hjelp fra andre viser seg å egentlig bare være snill og god. Det som redder denne filmen fra bunnkarakter er de imponerende øvelsene jentene utfører. Halsbrekkende triks utført med bulende triceps løfter filmen opp fra de tusen andre som handler om akkurat det samme.

Handlingen hopper rett i det, noe som forsåvidt er like greit. Allerede etter snaue ti minutter er hun plassert på skolen. Man skjønner hvor dette bærer så snart man ser karakterene, og en snedig voice-over hjelper selv de tregeste i klassen. Hvis man har sett Bring It On, ser man raskt at dette kommer fra samme kilde. De fleste av karakterene er klin like de man husker fra cheerleader-opplegget, og konseptet er det samme. En flisetynn historie som reddes inn av det visuelle aspektet. Jeg synes imidlertidig det filmatiske er bedre her. Filmingen er spesiell, og til tider original. På den andre siden er lydsiden mye svakere. Her er det ingen hjerneklistrende sanger som nynnes på i ukesvis. Hey Mickey. Det er hiphop som råder, og det er bare ikke like artig.

Jeg måtte slå opp disse unge skuespillerne for å se om de var turnere i virkeligheten, og riktig nok var flere av de proffer til tennene. Men de mest sentrale figurene var faktisk ikke det. Og det er mektig imponerende når man ser hva de gjør på skjermen. Godt mulig det var en del stunt-ins på ferde, men det er i så fall umulig å se. Hovedrolleinnehaveren ga meg svake Hilary Swank-assosiasjoner, særlig fra Karate Kid-perioden. Den tøffe, men utrolig pene jenta som stjeler rampelyset. Hun leverer riktignok ikke talentet Swank kan prestere, men det er finnes håp. Bridges leverer også en tålelig grei prestasjon, verken bedre eller verre enn forventet. Resten av gjengen er det verre med. Nettverket av turnejenter med respektive mødre, noen flåsete dommere og et par gutter med rumpehumor gjør alt for mye av seg. Stereotypene er overdrevne, og det blir til tider direkte flaut å se på. Terningkast 2.